– Jeg hadde det kjempebra, med en super familie og en superbra skole. Jeg hadde lett tatt skoleåret om igjen, sier Ida Sæther (17).
Hun fikk oppleve drømmen om å reise til USA da hun i fjor høst dro til Origon som utvekslingselev. For til tross for stadige skrekkhistorier i media, er det flere som tar et år i utlandet på videregående.
Antall utvekslingselever har økt fra 1383 i skoleåret 2006/2007 til 2 352 i 2012/2013, ifølge den ferskeste mobilitetsrapporten fra Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU).
Populært med USA
Og USA er utvilsomt den mest populære destinasjonen. Over halvparten av dem som drar på utveksling, reiser nemlig til USA.
– Jeg hadde tenkt å dra på utveksling i flere år, det var noe jeg visste at jeg skulle gjøre. Bare det å bli god i engelsk er en fordel. Jeg hadde det veldig bra hos en herlig familie, og jeg spilte fotball og var med på musikal. Jeg fikk gjort veldig mye på de ti månedene, forteller Therese Lysheim (19) som returnerte fra skoleåret i Arizona for et år siden.
God områderepresentant
Jesper Meisler (19) har tatt studiespesialisering i entreprenørskap, og var den eneste i klassen som valgte å dra på utveksling. Mens de andre tjente penger på ungdomsbedrift, fikk han et unikt år i Wisconsin.
Egentlig hadde han planlagt språkreise med en kompis på ungdomsskolen, men siden det var så dyrt droppet han det. Da Jesper oppdaget at et skoleår i utlandet ikke var så mye dyrere enn språkreise, ble det utveksling i stedet. Men han fikk kalde føtter etter å ha fått tildelt en familie i ei bygd på 700-800 personer, med utstoppede hjortehoder hengende på stueveggen. Heldigvis ble året helt annerledes enn fryktet.
– Jeg bodde to og en halv time fra flyplassen, og der ble jeg møtt av hele familien og hun som var områderepresentant. Hun tok initiativ til å finne på ting med meg og andre utvekslingselever som bodde i nærheten, og det er nok på grunn av henne at jeg hadde det så bra, sier han.
Stipend fra Lånekassen
Å ta et år i USA koster ca 80 000 kroner med EF, i tillegg til lommepenger. Fra Lånekassen kan man søke om borteboer- og utdanningsstipend på inntil 50 000 kroner. Ida, Therese og Jesper finansierte skoleåret gjennom stipend fra Lånekassen og snille foreldre.
– Mamma og pappa ville at jeg skulle dra på utveksling. De ville selv gjort det om de hadde hatt muligheten, forklarer Therese.
Null forventninger
Ida og Therese understreker at det viktigste er å ha ikke ha noen forventninger til utenlandsoppholdet, men å være åpen og ta ting som de kommer.
– Hvis man kjenner at man har hjemlengsel, bør man ikke bare sitte på rommet eller Skype med mamma hver kveld, mener Therese som har skrevet et leserinnlegg til Snakk ut om det å være på utveksling.
Les innlegget: Utveksling på godt og vondt
Hun reagerer på alle skrekkhistoriene som med jevne mellomrom dukker opp i media, og skjønner ikke helt hvor de kommer fra.
– Det er mange skrekkhistorier, men det er aldri snakk om de gode historiene. Da tenker kanskje folk at «nei, det er ikke noe for meg», kommenterer Ida.
– Heldig og privilegert
Ingen av dem angrer et sekund på at de dro.
– Jeg har vokst mye, blitt mer moden, og lært mye om meg selv og kulturen, i tillegg til å snakke engelsk flytende, oppsummerer Ida som mener at om bare har litt lyst til å dra, bør man gjøre det.
Også Therese syntes hun lærte mer om seg selv og egne grenser, mens Jesper har fått perspektiv på hvor privilegert han er.
– Man er utrolig heldig og privilegert når man er fra Norge, med tanke på sikkerhet og skole. Her trenger ikke foreldre å spare i 18 år for at du skal kunne ta videre utdanning, sier han.
