Langs den lange korridoren i bunkeren på Ladehammeren i Trondheim har noen plassert telys langs veggene. Lysene endte i en sirlig hjerteformasjon langt inne rundt en sving.
- Blir stadig brutt opp
Nå skal de gamle tyske krigsminnene i Trondheim sikres bedre.
– Dette er et kulturminne. Til nå har bunkeren blitt sikret, men dørene blir til stadighet brutt opp igjen, det er problemet, sier marinehistoriker Knut Sivertsen.
– Det vil være lite ønskelig om for eksempel lasarettbunkeren fortsatt blir liggende dårlig beskyttet, med stadig større hengelåser på inngangsdørene, som i sin tur kuttes over av stadig kraftigere stålkuttere, sier byantikvar Gunnar Houen.
– Ytterligere sikring av bunkeren vil bli gjort rett etter ferien, sier kommunaldirektør Morten Wolden.
Kommunen tar ansvar
Først snaue 70 år etter krigens slutt, tar Trondheim kommune ansvaret for tyske krigsminner på Ladehammeren.
Okkupasjonsmaktens bunkere til glede og besvær: – Ansvarsfraskrivelsen har vært endeløs, sier marinehistoriker.
Først nå mener eksperter og Trondheim kommune at «det mentale klimaet» er godt nok for bevaring i et nøkternt historisk blikk.
– Det er kommunens ansvar å følge opp bunkerne, sier kommunaldirektør Morten Wolden.
Selv om anleggene per definisjon ikke ligger på Nyhavna, er de tatt med i kommunedelplanen for Nyhavna. Planen er i sluttfasen og vil bli lagt frem for politisk behandling, høring og offentlig ettersyn tidlig i høst.
– Savner sidestykke
– Det spesielle og spektakulære i krigstidsmiljøet i Nyhavna som helhet, er at det etter snart 70 år fremdeles er bevart så mange ulike bygninger og installasjoner som sammen beskriver det enorme krigstidsanlegget. Trondheim har i Nyhavna et anlegg som savner sidestykke i Nord-Europa, sier byantikvar Gunnar Houen.
Houen trekker frem krigslasarettet i Lade allé, torpedobunkeren og to spissbunkere i Ormen Langes vei som spesielt viktige og spesielle på det tyske marineverftet – «Kriegsmarinewerft Drontheim».
– Mange slike krigslasaretter i fjell har vi neppe i landet. Derfor hører den etter byantikvarens vurdering med blant de elementene i Nyhavna som det er viktig å ta vare på, sier Houen.
Disse anleggene i tilknytning til Nyhavna er tatt med i planarbeidet.
Glemt og forlatt
– Ingen har vedkjent eierskap til lasarettet og andre bunkere. Eierskap betyr vedlikeholdskostnader, så det har stått slik siden krigen, sier marinehistoriker Knut Sivertsen.
Krigslasarettet inneholdt under krigen en sykehusavdeling med kirurgisk enhet, gassrensesystem med dusjer og kommandoplass for en avdeling underlagt luftvernet.
– Det antas at det foregikk kirurgiske operasjoner her etter at amerikanerne bombet Ladehammerkaia 24. juli 1943. Angrepet medførte mange skadde og drepte, sier Sivertsen.
I dag ligger krigslasarettet glemt og forlatt av offentlige myndigheter. Det er bekmørkt. Ribbet. Fuktig. Alt ruster. Lasarettet har vært tilhold for diverse ymse personer og foreninger. Naboer er redde for at barn skal skade seg, og såkalte «urban explorers» er stadig på ferde.
– Jeg har møtt folk med hodelykt utpå terrassen. Og jeg har funnet sprøytespisser og mye annet barna i området kan skade seg på, sier Svein Krangnes.
Ferdsel forbudt
Én av inngangene til lasarettet ligger i Krangnes bakgård. På privat eiendom.
Ferdsel her er forbudt.
Forskjellige historielag og andre interesserte har i årevis satt hengelås på ståldørene.
Uviss etterbruk
Hva bunkeren eventuelt skal brukes til, har ingen svaret på.
– Den må sikres for å unngå uheldig bruk, mener marinehistoriker Sivertsen.
– Ny bruk vil utfordre fantasien, og det er neppe spesielt lett å tenke seg utpreget «nyttige» nye bruksformål, sier Houen.
Han legger til at ivaretakelse i museal kontekst er urealistisk, på grunn av de enorme dimensjonene og hva som bør prioriteres i et historisk perspektiv.
– Vi må utarbeide en plan for hva som skal skje videre, sier kommunaldirektør Wolden.