Mona Malvik (23) går på Treider Fagskoler i Trondheim for å bli advokatsekretær. Linn Aune (29), Tonje Solvik (27) og Cecilie Hansen (21) skal bli medisinske sekretærer.
Og ifølge André Jensen, regionsjef for Treider i Trondheim, trenger de ikke være redde for at de utdanner seg til arbeidsløshet.
– Vi har undersøkelser som viser at fire av fem studenter er i jobb seks måneder etter endt utdanning.
Les også: - Den som er best kvalifisert må få jobben, uavhengig av kjønn
Les også: Moden for arbeidslivets skraphaug?
Skaper orden
Mona Malvik håper å få jobb på advokatkontor.
– Jeg liker den typen arbeid. Det passer til min personlighet å holde orden på papirer og avtaler. Vi lærer mye jus, mer enn jeg var forberedt på. Det er utfordrende, men veldig interessant, forteller hun.
Mens advokatsekretærstudiet varer et helt år, er utdanningen til medisinsk sekretær halvårig. På timeplanen står blant annet touchskriving, ulike dataprogrammer og latin.
– Det er vanskeligst. Vi skal ikke bare lære latinske ord, vi skal også bøye dem, forteller Linn Aune. I likhet med Solvik og Hansen er hun levende opptatt av helse og omsorg.
– Dessuten er jeg glad i å yte service og skape orden, sier hun.
Møter sårbare mennesker
Tonje Solvik er utdannet hjelpepleier.
– Jeg har lyst på nye faglige utfordringer, og kan godt tenke meg å jobbe som sekretær på et legekontor. Men St. Olavs vil også være spennende.
Også Cecilie Hansen er opptatt av helse og omsorg. – Av helsemessige årsaker kan jeg ikke jobbe som hjelpepleier eller sykepleier. Jeg håper å få utløp for omsorgstrangen gjennom yrket som medisinsk sekretær.
At nettopp helsesektoren og advokatbransjen kanskje i størst grad har holdt på sekretærene, tror de ikke er tilfeldig.
– En advokat har mye å holde styr på med klienter, avtaler og papirer. Det samme gjelder leger. Og de som oppsøker en lege eller advokat, er ofte i en sårbar situasjon. De kommer med sine problemer, av medisinsk eller juridisk art. Da er det viktig at de blir tatt imot på en god måte, sier Cecilie Hansen.
PC- ene overtok
Mens sekretæren tradisjonelt fungerer som en organisasjons ansikt utad, er arbeidet hun eller han utfører ofte litt usynlig. Man merker det først når vedkommende er borte.
Og med pc-enes inntog i arbeidslivet, har nedskjæringene i bedrifter og det offentlige gått hardt utover sekretærer og andre kontormedarbeidere.
Men fremdeles er det stort behov for administrativt personale, både i næringslivet og det offentlige, mener Nora Nordan. Hun er studieleder ved Treider i Oslo, der de tilbyr en spesialisert sekretærutdanning.
Nye navn
Nordan forteller at disse sekretærstudentene ofte kommer med en solid teoretisk ballast, som for eksempel en bachelor i språk eller økonomi. De føler behov for påfyll av mer praktisk kontorkunnskap – blant annet innenfor data, lønnssystemer, regnskap og skatt .
Ikke sjelden ender de i en jobb som sjefens eller lederteamets høyre hånd.
Men samtidig som sekretærene er blitt færre i antall, har både yrket og betegnelsen endret seg. I næringslivet heter det nå gjerne lederassistent, personlig assistent eller administrativ koordinator. Mange selskaper bruker engelske termer: Executive Assistant eller Management Assistent.
– I bunn og grunn er det snakk om en sekretærjobb. Men sekretærbetegnelsen er så godt som forsvunnet. Og det kreves mer enn før, sier Kristin Sande, leder av den norske delen av den internasjonale organisasjonen European Management Assistants (EUMA).
Populært yrke i USA
– Jobben har utviklet seg fra å skrive brev til å drive med saksbehandling og lede prosjekter. Du får kanskje ansvar for å arrangere store møter og lage presentasjoner. I Norge er det stort sett bare toppledere som har administrativ eller personlig assistent, sier Sande, som selv er «Administrative Consultant» i Statoil.
Mens sekretærer i Norge oppfattes som noe litt gammeldags, er det i USA og England både velansett og populært å være administrativt personell.
– Bedriftene tror de sparer på å kutte ut sekretærene. Men i stedet brukes en annen – velutdannet og høyt gasjert mann eller kvinne til å gjøre den samme jobben. Da blir det dyrt, sier Kristin Sande.
Hun får støtte av Nora Nordan:
– Sekretærene utdannes blant annet i mellommenneskelige relasjoner og kulturforståelse. De kan holde kontakten med leverandører og salgsapparatet. Hvem ellers er det som sørger for reparatør når en pc streiker, eller bestiller reiser for sjefen? Sekretærene sørger for at de som tjener penger til bedriften får muligheten til å gjøre jobben sin. Dagens unge ledere er gode på data og føler kanskje at de ikke trenger kontorassistanse. Men jeg lurer på om de ikke vil ønske seg administrativ assistanse når ansvaret etter hvert øker.
Mennesker, ikke maskiner
Ifølge Nora Nordan vil også de medisinske og juridiske sekretærene kunne være aktuelle for jobber i næringslivet.
Ved Treider i Trondheim gjør Mona Malvik, Linn Aune, Tonje Solvik og Cecilie Hansen seg klare for nye timer i regnskap, data og medisinsk og juridisk terminologi.
– Jeg er åpen for det meste, sier Linn Aune.
– Med denne utdannelsen tror jeg vi kan smette inn overalt.
På spørsmål om de ikke er redde for at maskinene overtar jobbene, svarer jentene:
– Datamaskiner vil sikkert overta noe av sekretærjobben. Vi ser for eksempel at noen legekontorer har installert betalingsautomat. Men vi håper og tror at arbeidsgivere, klienter og pasienter vil sette pris på å bli hjulpet av et ekte menneske, ikke en maskin.
