- Det kan være mange grunner til at folk ikke tjener penger som kjøpmann. Men for meg er både franchiseavgiften og avtalen med Reitan Convenience rettferdig.
Det sier André Rosted, kjøpmann og franchisetaker ved Trondheims største Narvesen-kiosk på Trondheim Sentralstasjon. Han kjenner seg ikke igjen i beskrivelsene fra en annen og tidligere Narvesen-kjøpmann, Nina Pevik Hammer Lothe, som i Adresseavisen onsdag sto frem med kritikk av Reitans franchisemodell for Narvesen og advarte andre mot å inngå kontrakt.
- Når det kommer slike saker i avisa, får vi og ansatte mange spørsmål. Men jeg det er ikke sånn for meg som Lothe beskriver. Jeg tjener godt og er stolt av jobben min, sier Rostad.
Les også: - Ville ikke signert med Reitan om jeg hadde visst det jeg vet i dag
En annen side av saken
Han har vært kjøpmann i Reitan-systemet i totalt 15 år ved ulike kiosker både i Oslo og de siste tre årene ved Trondheim S.
Han får støtte fra kjøpmann ved Narvesen på Trondheim Torg, Jonas Pedersen.
- Jeg føler alle blir dratt over én kam når det kommer kritikk og opplever at folk mer eller mindre mener vi er dumme som har denne jobben. Men vi har en annen side av saken, sier Pedersen.
Han har vært kjøpmann i Reitan-systemet i ti år, først i 7 Eleven i Munkegata i Trondheim og de fem siste årene for Narvesen på Trondheim Torg. Begge med like franchiseavtaler, ifølge Pedersen.
Tjener over millionen
Av en omsetning på rundt ni millioner kroner i året, forteller Pedersen om en årslønn i overkant av en million kroner og normal arbeidsuke på rundt 40 timer. Mindre om sommeren. Altså langt ifra timetallet som flere andre kjøpmann legger ned, blant annet flere anonyme kilder Adresseavisen har snakket med, på mellom 60 og 100 timer i uka.
- Det handler veldig mye om hvordan du jobber om du lykkes eller ikke. Du må ha kontroll på vareleveringer, lønnsutgifter og svinn, for eksempel. I løpet av mine ti år som kjøpmann har jeg alltid tjent godt, sier Pedersen.
André Rosted har en omsetning på rundt 24 millioner kroner i året ved sin kiosk. Han gjør det så godt at han kan ta ut 1,3 millioner kroner i lønn uten å jobbe mer enn rundt 40 timer i uka.
- Hva er det som utgjør forskjellen mellom dere som tjener godt og de som sliter?
- Vi må ha fokus på kildene til inntjening og det som kan generere bedre bunnlinje. For eksempel har vi i min kiosk jobbet med å redusere svinnet. Ved å ha en svinnbøtte hvor det vi kaster vises, er ansatte blitt mer bevisst. Og gjennom stekeplaner passer vi på å ikke lage mer mat enn vi selger, forteller Rosted.
- Det er vanskelig å si hvorfor noen ikke lykkes uten å se regnskapene deres. Folk som har sluttet har jo sagt at det er fordi de ikke tjener penger, men jeg vet ikke omstendighetene, sier Jonas Pedersen.
Les også: - Familien lever i luksus på kjøpmennenes slit
Les også: Internasjonal lederpris til Reitan
Et stort apparat
I Adresseavisen onsdag kritiserte tidligere kjøpmann Nina Pevik Hammer Lothe, som fikk støtte fra flere anonyme kilder, blant annet at feilregistreringer av svinn ikke var uvanlig i Reitan-systemet. Det mener Pedersen og Rosted er feil.
- Det er direkte feil. Slår du inn feil, kan du bare rette opp i systemet, sier de.
Ingen av dem vil fortelle hvor mye de har i franchiseavgift. Det er informasjon regulert i den konfidensielle franchisekontrakten mellom kjøpmann og Reitan Convenience. Men begge sier de ligger i det øvre sjiktet, men at de opplever avgiften rettferdig.
- Vi har et enormt apparat rundt oss i Reitan-systemet og opplever stor støtte. Det er mye vi slipper å tenke på som vi måtte ha gjort om vi ikke var i Narvesen, sier Pedersen.
- Hvordan vil dere beskrive franchiseavtalen?
- Rettferdig. Det er jo en omfattende blekke du må sette deg godt inn i før du signerer. Men sånn er det jo også om du kjøper bolig: Su må vite hva du går med på, sier Rosted.