– Du har jobbet i flere land, blant annet var du sjef for et bryggeri i Hellas i flere år fra 2009. Hva overrasket deg mest med Norge?

– Jeg var blitt fortalt at alle gikk hjem fra kontoret klokken fire. Da tenker vi fra andre land at dere er noen latsabber. Men det er dere ikke. Dere er de mest effektive ansatte jeg har møtt. Dere er ikke opptatt av å sitte på kontoret lenger enn sjefen, slik de er i Frankrike, eller fortelle hvor lang tid dere har brukt på jobben, slik de gjør i Hellas. Dere får jobben gjort. Er den ikke gjort til dere går klokken fire, ja, så logger dere på etter at barna er lagt og gjør det som står igjen da, sier Søren Brinck til Aftenposten.no.

– Det høres ut som dette er noe du liker?

– Ja. Dere er de beste i verden på å skape balanse mellom jobb og familie. Dette bør andre lære av dere. Som leder bryr jeg meg ikke om hvor mange timer du bruker på å løse oppgaven, så denne måten å jobbe på, den passer meg bra.

– Du er dansk, er det ikke slik i Danmark og Sverige også?

– Til en viss grad er dette den nordiske måten å jobbe på, men dere er ikke så opptatt av det formelle som resten av Skandinavia, så her er det enda bedre. Dere forventer fleksibilitet på fredag ettermiddag for å kunne reise tidlig på hytta – og gir tilbake på søndag kveld for å gjøre jobben.

– Dette er ganske annerledes enn det du opplevde da du overtok et kriserammet bryggeri i Hellas, midt i finanskrisen i landet. Hva overrasket deg mest der?

– Det greske folket. Tre dager etter vi flyttet ned med familien, ble vi invitert på påskelunsj. Det er som å bli invitert til å feire julaften sammen med naboen. I tillegg ble jeg veldig overrasket over alle følelsene, sinnet, som kom til syne i den perioden.

– Og da du flyttet til Norge, ble du invitert i juleselskap?

– Hehehe. Nordmenn er ikke sånn. Her tar ting litt lengre tid, og det er greit. Vi har noen flotte naboer vi trives med og bygger nettverk litt etter litt. Det var jo slik i Hellas at det var ofte jeg lurte på om folk ville være venner for å oppnå noe. Det slipper jeg i Norge, og det er godt.

– Du nevnte følelsene, sinnet. Har det sammenheng med at du kom ned dit rett før valget i 2009, da Hellas var godt inne i krisen, men rett før det store stupet?

– Ja. Vi skulle også si opp folk og effektivisere driften. Så det var tøffe tider. På vei inn i fabrikken ble jeg møtt av demonstranter, folk som hamret på biltaket. Det var ubehagelig skummelt. I møter ropte folk til hverandre, jeg trodde at de aldri kunne komme til å snakke med hverandre igjen. Men ti minutter senere sto de utenfor og røykte sammen som gode venner.

– Så da satt ikke følelsene så dypt?

– Det er en annerledes følelseskultur. Frustrasjonen var stor, og de hadde heller ikke tillit til det vi sa om å investere i selskapet etter at opprydningen var gjennomført. Det hadde andre sagt til dem tidligere, og ingenting var blitt gjort. Min jobb ble å skape tillit og sørge for å gjennomføre oppbygning og nye investeringer.

– Hvordan gjorde du det?

– Vi viste gjennom handlinger hva det vil si å ha gode verdier. På den tiden var de mange som utnyttet situasjonen og drøyde med å betale ut lønn, kuttet de ansattes lønn med 20 prosent eller mer. Vi passet på å alltid betale lønnen til avtalt tid og satte ikke folk ned i lønn. De aller fleste hadde en i familien som allerede hadde mistet jobben, da måtte vi oppføre oss anstendig. Vi så også at når man går inn i en krise, så skapes det også muligheter.

– Hva mener du?

– Vi ble en attraktiv arbeidsgiver, det betyr blant annet at vi tiltrakk oss dyktige medarbeidere. Midt i en krise har folk et ekstra behov for å være et sted med et positivt momentum. I Ringnes er jeg i tillegg bevisst det ansvaret som ligger i å være markedsleder.

– Du har vært konsulent i mange år, samt ansvarlig for å finne selskaper, kjøpe dem opp og effektivisere. Så fikk du selv muligheten til å være sjef. Hvordan var det å ta konsekvensene av papirbestemmelsene?

– Jeg syns det er mer intellektuelt krevende å ta beslutningen og ikke være en del av konsekvensene.

– Og når konsekvensene er å si opp folk ...?

– Ja, det er tøft. Første gangen sov jeg ikke natten før. Men det må til for å kunne investere videre. Men det skal være ubehagelig og det er det fortsatt.