- Det er ikke så mye produksjon av noe slag igjen i Norge, og vi har rett og slett bestemt oss for å overleve. Det gjør vi med å jobbe tett på kundene i alle ledd, vi er i så tidlig og tett dialog med kundene at de gjerne ikke ennå vet hva de egentlig behøver når de tar kontakt. Hvis den jobben hadde blitt satt ut til IT-konsulenter i utlandet, så ville det blitt så mange ekstrakostnader med oppfølging og kvalitetssikring, at det ikke ville blitt kostnadseffektivt, sier Kristin Wullf som er leder ved Trondheim-kontoret til Kantega. Kantega leverer IT-løsninger og de 116 ansatte eier selv sitt eget selskap. Det mener de også gjør noe med ønsket om å overleve, i en bransje hvor globaliseringen har ført til utflagging av arbeidsplasser til Asia.

– Det er en trussel for arbeidsplasser, men det gir også muligheter, påpeker Jan Olav Andersen, forbundsleder i El og IT-forbundet.

Det er en ny måling Respons Analyse har gjennomført for Aftenposten og Adresseavisen som viser at fire av ti er helt eller delvis enig i at globalisering er en trussel mot norske arbeidsplasser. 34 prosent svarer det motsatte.

Les hva toppsjefen i Kantega Marit Collin svarte i ledermøtet her

- Går i pluss for Norge

– Det overrasker meg at det er så mange som har den opplevelsen, sier samfunnsøkonom Karen Helene Ulltveit-Moe, professor ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum mener resultatet er naturlig.

– Det viser at folk mener begge deler, som er sannheten. Globalisering truer noen arbeidsplasser, mens andre arbeidsplasser er avhengig av globalisering, sier han. Av dem som er avhengige av globalisering er teknogründere.

Borgar Ljosland, seriegründer, daglig leder i ParrotPlay og medgründer av Work Work som er et arbeidsfellesskap for spillutviklere i Munkegata i Trondheim, vet at skal en teknoidé bli suksess må den gjerne ut til et større IT-land, i alle fall dersom produksjonen skal skaleres opp.

- Vi har jo hatt globalisering i Norge siden vikingtiden, det er i stor grad det som har drevet frem den nasjonale velstanden. Eksport av olje og fisk har skapt arbeidsplasser her i landet, men samtidig ser vi at mye av boligbyggingen nå gjøres av utenlandsk arbeidskraft og det er gjerne svensker som jobber på restaurantene våre. Globaliseringen går begge veier, men når regnestykket gjøres opp mener jeg det går i pluss for Norge sin del, sier Ljosland.

- Den norske modellen er god

Entreprenøren Veidekke har også merket globaliseringen på godt og vondt, ifølge distriktsleder i Trøndelag, Ståle Brovold. Han mener imidlertid at globaliseringen totalt sett har vært bra for selskapet.

- Det er ikke tvil om at det har gått litt over stokk og stein i byggebransjen til tider. Det har vært et stort behov for arbeidskraft i en periode, og vi hadde ikke klart å løse etterspørselen uten utenlandsk arbeidskraft. Men bransjen må finne en balanse, og det føler jeg vi har gjort i større grad nå, sier Brovold.

Veidekke bygger både boliger og næringsbygg, og er en av de største aktørene i Midt-Norge. Selskapet har valgt en modell der de har satset på faste ansettelser og sterk kompetansebygging blant sine ansatte. Brovold mener globaliseringen har forsterket dette arbeidet.

- Egentlig er det flest positive sider med globaliseringen. Man må vi være enda mer bevisst på det vi driver med og jobbe med kompetansen til egne medarbeidere. For oss har det skjerpet arbeidet. Jeg mener at den norske modellen er veldig god, og fullt mulig å gjennomføre i en globalisert verden, sier Brovold.

Har liten tro på stor mobilisering

Opprøret mot globalisering ble forklart som en viktig årsak til at Donald Trump vant presidentvalget i USA. Trump lovte å hente arbeidsplasser tilbake til USA, og å gjøre «America great again». Tap av arbeidsplasser som følge av globalisering er også brukt til å forklare Brexit, hvor mange briter har sett sine jobber forsvinne til utlendinger i inn- og utland.

Men i hvor stor grad kan motstand mot globalisering påvirke høstens valg i Norge?

Valgforsker Bernt Aardal, som er professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, har liten tro på at folks holdning til globalisering kan mobilisere større masser i Norge.

– Foreløpig er det ikke noen partier eller politikere som bruker en retorikk der de skylder på globalisering for det de er misfornøyd med, sier han.

Menn, eldre og de fra mindre sentrale kommuner er mest skeptisk til globalisering, ifølge målingen.

I samme måling mente seks av ti at Oslo har for mye makt

At såpass mange er helt eller delvis enig i at globalisering truer norske arbeidsplasser tror Aardal kan reflektere politiske debatter hvor det uttrykkes bekymring for arbeidsplasser.

– Globalisering er blitt en klisjé på noe ganske sammensatt, og det kan være et begrep folk ikke presist kan si hva betyr. Man kan oppleve at arbeidsplasser er truet, men så har det med oljepris, ikke med globaliseringen, påpeker valgforskeren.

«Smitteeffekt» fra Storbritannia og USA

Aardal mener også svarene kan ha blitt inspirert av motstanden mot globalisering i en rekke andre land. «Smitteeffekten» er også noe Ulltveit-Moe trekker frem.

– I USA og en del land i Europa fører globaliseringen til at arbeidsplassene er mer utrygge for noen, og de kan man forstå skepsisen og bekymringen til. De arbeider innen næringer hvor det har skjedd en voldsom vekst i Asia og hvor europeiske og amerikanske bedrifter ikke har overlevd i konkurransen, sier Ulltveit-Moe.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum er klar på at vi i Norge ikke har amerikanske tilstander.

– Vi har en helt annen økonomi. I USA er det mange som ikke har hatt velstandsutvikling i det hele tatt, hvor det har gått i en negativ retning, sier han.