- Bankene er dessverre navet også i hvitvasking og svart økonomi. Det er stedet hvor pengene blir rene og ikke lukter, sier privatøkonom Endre Jo Reite i Sparebank 1 SMN.

I går fortale Adresseavisen at i en kartleggingsaksjon av kriminalitet i byggebransjen onsdag og torsdag denne uka, ble det funnet sosial dumping, farlig arbeid og indikasjoner på svart arbeid og trygdebedrageri i private hjem.

Aksjonen ble gjennomført av den tverrfaglige gruppa som jobber mot arbeidslivskriminalitet, a-krim, i fem fylker.

Fredag inviterte Sparebank 1 SMN til en samling med alliansen Samarbeid mot svart økonomi, som består av parter i arbeids- og næringslivet, som KS, LO, NHO, Unio, YS og Skatteetaten. Der fortalte Reite hva banken ser av hvitvasking og svart betaling i kundenes økonomi.

Blandet holdning til svart arbeid

Bankene er lovpålagt å rapportere til myndighetene dersom de ser transaksjoner de mistenker er ledd i ulovlig virksomhet.

- Vi må finne balansen mellom snoking og ansvarlighet. Det er en blandet holdning til svart arbeid blant kundene. Det må derfor være bra for kundene dersom vi skal være strengere enn lovverket krever, ellers stikker kunden til andre banker, sier Reite.

I dag skjer veldig få betalinger her i landet med kontanter, og derfor er også penger betalt i ulovlige transaksjoner stort sett innom bankene.

Reite forteller at når det gjelder byggelån, gjør banken enkeltoverføringer basert på fremdrift. Den har derfor god kontroll på seriøsiteten til leverandørene.

Spør om kvitteringer

Rammelån eller nedbetalingslån er uavhengige av oppussings- og ombyggingsprosjekt. Sparebank 1 SMN har derfor innført som praksis at de spør om kvitteringer, når de gir lån basert på takster eller annen dokumentasjon på verdiøkning i bolig, ved refinansiering.

- Skal du låne opp på boligen med bakgrunn i oppussing av vitale bygningsdeler som rør, elektrisk anlegg, tak og grunnmur så ber vi om dokumentasjon på at arbeidene er gjort av en seriøs aktør, sier Reite.

Han påpeker at det selvsagt er greit å gjøre arbeid på boligen selv, dersom du er kyndig.

- Forskutterer svart arbeid

Bankene er via lån med på å finansiere store deler av det svarte arbeidet i forbindelse med oppussing i private hjem.

- Det er utbredt at kunder kommer med nye takster etter store ombyggingsprosjekter for å låne opp med bakgrunn i verdiøkningen. De omgår bankenes kontroll ved å forskuttere svart arbeid og deretter låne opp til neste etappe i prosjektet, sier Reite.

Han viser også til en undersøkelse hvor ni av ti boligselgere ikke kan dokumentere oppgraderinger eller oppussingsarbeid på boligen når den skal selges. Undersøkelsen er gjort av NITO takst, som organiserer takstmenn.

- Kan skade boligen

Reite mener også kundene kan redusere verdien av boligen sin, når de kjøper svart arbeid. Han peker på at arbeid med rør, elektrisk, tak, drenering og store ombygginger bør gjøres av kyndige folk.

- Feil i arbeidet fra en useriøs aktør kan få store konsekvenser både for verdien av arbeidene og for følgeskader på resten av boligen, sier Reite.

Han forteller at bankene også ser tegn til at det skjer hvitvasking i forbindelse med kjøp og salg av eiendommer.

Oppusseren og gaveselgeren

Et eksempel er oppusseren, som gang på gang kjøper oppussingsobjekter, og uten synlige inntekter eller lån til oppussing selger boligen med betydelig gevinst etter ett års tid. Oppusseren har samtidig bodd i boligen, slik at salgsgevinsten er skattefri.

- Det kan være han gjør alt arbeidet selv, men vi aner at han handler med kontanter på byggvarehusene og betaler håndverkere svart. Oppussingen gjør om svarte penger til en skattefri salgsgevinst. Banken ser at det er udokumentert oppussing, sier Reite.

Et annet eksempel er gavekjøperen, som tilbyr vanlige boligselgere noe ekstra svart ved siden oppgjøret, mot å redusere salgssummen på boligen. Kjøper kan da oppnå en hvit gevinst ved videresalg av boligen.