Det viser den årlige analysen til Sparebank 1 SMN. Mens utlånsveksten til landbruket i fjor var på hele 9 prosent, var den tilsvarende økningen i det øvrige næringslivet på 3 prosent.
- Landbruket er best i klassen med minst mislighold på lån. Vi har ikke hatt tap siden 2014. Det er fullt mulig å drive lønnsomt, enten man driver stort eller mindre, men vi ser en økning i lønnsomheten på større bruk, sier bransjeansvarlig Anja Gotvasli i Sparebank 1 SMN.
Les også: 2500 så 40 våryre kyr slippe ut på beite
Satser på ammeku
- Jeg vil være bonde på heltid, sier Stian Mølnå (38) på gården Elden østre i Beitstad. Han er utdannet mekaniker og eier selv 170 dekar dyrkamark. I tillegg leier han 250 dekar, og har planer om å dyrke opp mer areal.
- Beitstadmiljøet er unikt. Vi har et bra nettverk for unge bønder. Vi møter hverandre jevnlig for å snakke åpent om drifta og hvordan det går med oss.
Mølnå har lagt om fra melk til ammeku for å møte den store etterspørselen etter storfekjøtt. Det er i dag kun norsk storfekjøtt som har stor underdekning i markedet. Sparebankens analyser viser at det er stor interesse for investeringer i storfekjøtt- produksjon. I Norge er det behov for 300 nye ammekufjøs i året, som igjen vil gi et investeringsbehov på anslagsvis 1,5 milliarder per år.
- Jeg vurderte bare ammeku ved en ombygging. Jeg ville ha en produksjon med mye beiting for å utnytte graset og utmarka rundt gården, sier Beitstad-bonden.
Les også: Norske bønder klarer ikke å mette markedet
79 milliarder i gjeld
Mølnå investerte 3,5 millioner kroner for å få plass til ammekyrne. Et båsfjøs fra 1980 var utgangspunktet.
- Jeg har bygd om til ungdyrfjøs med fullspaltebinger. Dessuten har jeg bygd på en fødeavdeling til ammeku og kalver. Jeg skal levere 20 tonn slakt i året, sier Mølnå.
Bransjeansvarlig Anja Gotvasli mener Mølnå har vært forsiktig og ikke investert for tungt. Hun råder bøndene til å ikke ta opp for mye gjeld.
- Nøkkelen er god kostnadsstyring og håndterbare kapitalkostnader, understreker hun.
I 2015 hadde gårdbrukerne her til lands en samlet gjeld på 78,7 milliarder kroner. En av fem gårdbrukere hadde mindre enn 100 000 kroner i gjeld, mens 14 prosent hadde 4 millioner kroner eller mer i gjeld, viser bransjeanalysen.
Les også: NHO vil ha mer norsk kjøtt
Jorda blir dyrere
Sparebankens analyse viser også at jord koster stadig mer, og at det har vært en kraftig prisøkning det siste året både på leie og kjøp/salg.
Prisen på leiejord varierer fra 0 til 2500 kroner per dekar – alt etter geografi, produksjon og avlingspotensial.
Antallet landbrukseiendommer er relativt stabilt. Antallet jordbruksforetak går stadig nedover, noe som vil si at stadig mer av jordbruksarealet er leiejord. I dag er nesten halvparten av all dyrkamark leid areal.
- Jord har med posisjonering å gjøre, sier Gotvasli.
- En utfordring med leid areal er at vedlikehold og investeringer på leid jord bli mye dårligere enn den som er eid. 80 prosent av det som investeres i jordbruksareal investeres på eid areal. Dette gir et sterkt etterslep på investeringer som drenering. Dårlig vedlikehold gir mindre matproduksjon. Krav om 10 års leiekontrakter kan bidra til at leier ønsker å investere mer i jorda, sier Gotvasli.
Les også: Kjøttimporten doblet på ett år
Lite storfe, mye sau
Regjeringen ville styrke og gi stordriftsfordeler til sauebøndene. Problemet er bare det at markedet er stappmett på sauekjøtt.
- Flere dyr har lagt grunnlaget for økt produksjon av saue- og lammekjøtt de siste par årene. Parallelt med produksjonsveksten er engrossalget av lammekjøtt gått ned, og det er oppstått et overskudd i markedet. Ved utgangen av 2016 lå det om lag 3 200 tonn saue- og lammekjøtt på reguleringslager, sier Gotvasli.
Hun mener det er riktig å satse på produksjon av storfekjøtt.
- Norsk storfehelse er i verdensklasse. Vi bruker minst antibiotika i Europa, vi forer ikke dyrene våre med veksthormoner, og vi er best i verden på dyrevelferd. Det bør kunne være et konkurransefortrinn også i andre marked enn det innenlandske, mener Anja Gotvasli, bransjeansvarlig i Sparebank 1 SMN.
