Kua vil rett og slett prompe og rape mindre. Det nye kraftfôret vil samtidig gi flere kilo kjøtt på samme mengde fôr.
- Det betyr bedre økonomi for produsentene samtidig som storfekjøttproduksjonen blir mer klimavennlig, sier administrerende direktør Knut Røflo i Felleskjøpet Fôrutvikling.
Stemplet som klimaversting
Bønder over hele verden har lenge vært kritisert for at de er en versting når det gjelder klimautslipp. Det er spesielt metangasser fra drøvtyggere som har vært problemet. Nå har et sveitsisk selskap gjort noe med dette, og etter over ti år med intens forskning kan Felleskjøpet som første selskap i Norden tilby dette fôret til alle norske bønder.
Dette er gode nyheter for kjøttfebonde Ole Kristian Fuglem på Selbustrand.
- Jeg har stor tro på det nye fôret. Det er viktig at vi som produserer mat viser at vi gjør noe med klimautfordringene i praksis. Det er viktig med et godt omdømme, mener han.
Fuglem er i ferd med å bygge nytt ammekufjøs på Høiby gård. På sikt skal han produsere over 30 tonn storfekjøtt i året. Det er mangel på storfekjøtt i Norge, og Fuglem satser på et produkt som forbrukerne vil ha mer av.
- Vi drev med sau tidligere, men nå har jeg ammeku og kjøper oksekalver til framfôring. I dag leverer jeg 17 tonn kjøtt, men vi skal på sikt opp i 60 kalvinger i året som betyr at vi kan levere mellom 30 og 40 tonn.
Les også: - Å se på at voksne mennesker hakker løs på hverandre, er flaut
Ny Formel Biff
Selbu-bonden mener det er feil fokus å fremstille kua som en klimaversting.
- Men det er uansett viktig å ta et klimaansvar. Derfor er det veldig bra at det forskes på det, og at man kommet frem til løsninger som både tjener klimaet og bonden selv. Det er en vinn-vinn-situasjon, mener Fuglem.
Det er en nyutviklet utgave av det gamle fôret Formel Biff som gir bevist effekt på økonomi, dyr og klima.
- Vi har lansert et kraftfôr til kjøttproduserende storfe innenfor det vi kaller biffsortimentet, sier Røflo.
- Det er tilsatt Agolin Ruminant som består av essensielle oljer og som bidrar til at metanproduksjonen går ned og at de fibernedbrytende bakteriene i vomma øker. Det igjen gjør at du både får redusert metanproduksjon og bedre fôrutnytting. I sum fører dette til at metanproduksjonen per storfekjøttenhet blir redusert med 15 til 20 prosent.
Dyre forsøk
Røflo opplyser at man har forsket på denne metoden i over ti år, og at det har vært ekstremt dyre forsøk.
- Den grunnleggende forskningen er gjort med dyr i respirasjonskammer hvor du måler alt som kommer inn og alt som kommer ut av kua. Vitenskapelige fôringsforsøk i flere europeiske land dokumenterer virkningene av Agolin Ruminant på både okser og melkekyr, forklarer Røflo.
- Vi er først ute i Norden med dette. Vi har i lang tid hatt en dialog med det sveitsiske firmaet, som har utviklet oljene. De er både kompetente og ambisiøse.
Røflo understreker at den egentlige klimautfordringen er at vi plutselig er blitt 7 milliarder mennesker på jorda.
- Alle må ha mat. Det er det vi må håndtere. Dette betyr at vi må effektivisere og det er ofte godt klimaarbeid. Det nye fôret er noen få øre dyrere, og i sum er det bare en helt marginalt prisoppgang.
Forbrukerne bestemmer
Bonden på Selbustrand tok i bruk det nye kraftfôret for bare noen måneder siden.
- Jeg ser lyst på fremtiden, men etterlyser mer forutsigbarhet i landbrukspolitikken. Men det er til syvende og sist forbrukerne som bestemmer hva vi skal produsere. Forbrukermakta er stor og vi må bare innrette oss deretter.
Fuglem sier det også er hard konkurranse om arealene.
- Jeg leier jord og har til sammen 540 dekar som inkluderer 250 dekar beite. Det gjør at jeg er selvforsynt med grovfôret, sier Ole Kristian Fuglem på Selbustrand.
- Gi opplyste valg
Felleskjøpet har også lansert en såkalt CO₂- deklarering på det nye kraftfôret. Det betyr at man vet hvilket CO₂-avtrykk kraftfôret vårt har.
- Det burde selvsagt også stå på emballasjen, men det er det opp til kjøtt- og melkeindustrien å ta seg av. Men vi skylder forbrukere å gi de opplyste valg, sier administrerende direktør Knut Røflo i Felleskjøpet Fôrutvikling.
