Lisa Cecilie Brechan (19) trives best på hesteryggen. Men velger heller å utdanne seg til sivilingeniør enn å satse på dressurridning. Ri kan hun gjøre om kvelden.
Utenfor Gløshaugen har fire jenter nettopp møttes. De kommer fra hver sin by, nå skal de studere matrialteknologi sammen i fem år.
– Både jobbtilfredshet og jobbengasjement er viktig i et arbeidsmiljø, men det er to forskjellige opplevelser som gir ulike konsekvenser. Når man er tilfreds er man gjerne rolig og fornøyd med situasjonen. Men hvis man er engasjert brenner man gjerne, jobber hardt for å oppnå sine mål og opplever personlig vekst og mening. Jobbengasjement vil med andre ord være positivt for arbeidstakeren som opplever bedre helse og mer velvære, mens arbeidsgiver vil oppleve økt produktivitet. En vinn-vinn-situasjon, sier Marit Christensen, førsteamanuensis i psykologi. Hun har ledet det nordiske samarbeidsprosjektet «Positive faktorer i arbeidslivet», finansiert av Nordisk ministerråd i tre år.
Vil ha utfordringer
Jentene, som nettopp har begynt sitt første studieår, kjenner seg igjen i dette. De vet i alle fall hvilke krav de har til drømmejobben.
– Den må være utfordrende, men samtidig ikke mer enn at jeg føler at jeg mestrer den. Og jeg må føle meg nyttig, sier Brechan. Ingen av dem vil ha en jobb som kan gjøres på autopilot, og de er enige om at fremtidens drømmejobb kan ligge i fagfeltet fornybar energi.
– Jobben må være slik at jeg må bryne meg på oppgaver, og få en opplevelse av seier når oppgavene løses, sier Mona Haukali (18).
– Valgte dere materialteknoligi fordi det er den store drømmen?
– Ja, egentlig. Det er i alle fall en linje med mye kjemi, og kjemi er det faget jeg likte best på videregående. Kjemi og matte. Det er fagene som både utfordrer meg og som jeg mestrer, så dette var mitt førstevalg, sier Anne Sofie Midbøe (18). Dessuten, legger jentene til: Studiet gir en tittel, det er lett å få seg jobb og det er godt betalt.
Lønn ikke så viktig
Christensen er klar på at det ikke alltid er nok å «bare» trives på jobb. Lønn trenger heller ikke være så viktig.
– Når vi spør arbeidstagere hva som er viktigst i jobben, så kommer ikke lønn øverst. Psykososiale faktorer kommer lengre opp, og undersøkelser viser at vi gjerne vil ha utfordringer. Vi tilbringer tross alt mye tid på jobb, det er en sentral arena for å gi livet mening. Det er selvsagt ulikt hva vi legger i jobben, men mange ønsker oppgaver som gir engasjement og personlig vekst. Uten krav kan det fort bli kjedelig, sier Christensen.
– Hva som skaper engasjement vil være ulikt i ulike jobber, men det er enkelte fellesnevnere som går igjen uansett yrke. At det stilles krav til oss som gir positive utfordringer er viktig. Dette gjelder også for dem som jobber ved for eksempel et samlebånd. Også her må det skapes motivasjon, og her kan man tenke seg at det sosiale aspektet er viktig. Det må legges til rette for sosial omgang, og det er fordelaktig om man kan legge til rette for at arbeidstakerne føler en viss grad av kontroll og frihet i forhold til arbeidsoppgavene sine. Og kanskje må oppgavene skiftes på innimellom for å skape variasjon, sier Christensen. Hun legger dette i jobbengasjement:
–Jobbengasjement karakteriseres av entusiasme; du er inspirert, stolt og synes du gjør noe viktig. Du har evne til fordypelse; du blir dypt konsentrert og har vanskelig for å løsrive deg. Vitalitet: du har mye energi, vilje til innsats og er utholdende når du møter motgang.
Gjør noe spennende
Hadde professoren jobbet som studierådgiver ville hun gitt ungdom dette rådet:
– Finn en utdannelse som du synes er spennende og interessant, hvis ikke kan det være vanskelig å fullføre studiet. Og husk at du skal ha jobben hele livet.
De samme rådene har jentene hørt.
– Det har ikke vært mas om at vi må følge drømmen, men de voksne har heller ikke bedt oss bare tenke praktisk. De rådene jeg har fått har gått på at jeg må finne et yrke jeg kommer til å trives i, sier Brechan. Nå blir det studier på NTNU i Trondheim, mens hennes store lidenskap er hest. Hun har drevet aktivt med dressurridning og har egen hest.
– Ville du ikke heller jobbet med det?
–Jo, men jeg har erfart at det går mye mer penger ut enn det kommer inn. Jeg har ridd konkurranser, og da går tusenlappene ut. Det er vanskelig å tjene penger på dressurridning. Nei, jeg får heller bli sivilingeniør og så ri om kveldene. For jeg skal fortsette med hest, sier Brechan.
Det synes psykologprofessoren er et fornuftig valg.
– Vi ser er at de som er svært engasjerte arbeidstagere ofte er like engasjerte utenfor jobben, om det er i en hobby eller de sitter i frivilige utvalg, sier Christensen.
– Etterspør tilbakemeldinger, og søk støtte hos kollegaer. Bruk den friheten du har i jobben, delta, bruk læringsmuligheter og feir suksesser. Du kan også prøve å balansere krav gjennom større grad av tidsstyring og gi slipp på perfeksjonisme. Med planlegging kan du jobbe mer effektivt. Følg dine interesser, bruk dine talenter, gjøre klare avtaler og søk rolige steder for å jobbe.
- Ikke følg drømmen
Forfatter hevder at å følge drømmen ikke nødvendigvis gjør deg lykkelig.
Susanna Halonen, coach og foredragsholder i britiske Happyologist, kommer i høst med en bok om lidenskap. Halonen mener det ikke alltid er så smart å følge lidenskapen sin ved valg av yrke. Dette begrunner hun i fire punkter:
* Hva hvis du ikke vet hva lidenskapen din er? Skal du da unngå å engasjerer deg i noe som helst, og ikke gjøre noe?
* Hva hvis du vet hva lidenskapen din er; dette ene du elsker å holde på med, men du ønsker likevel ikke å bygge hele livet ditt rundt denne ene aktiviteten. Betyr dette at du ikke kan bli fullt ut lykkelig?
* Hva hvis du bygger hele livet ditt rundt den ene lidenskapen din, du følger selve drømmen, men så innser du at det ikke gjorde deg lykkelig? Da er nedturen stor.
* Hva hvis du elsker å gjøre mange ulike ting, hvordan vet du hvilken av lidensskapene/drømmene det er rett å gjøre til yrkesvalg?
– Det tradisjonelle budskapet om å følge drømmen sin er ikke så enkelt som det høres ut. Mange kommer til meg for å få hjelp, fordi de står fast i noen av problemstillingene ovenfor, og så blir de helt handlingslammet.
Derfor er det å følge drømmen ikke alltid det rette svaret. Ja, så klart skal du forsøke å få deg en jobb som gjør at du har det bra, men du trenger ikke dyrke den ene lidenskapen for å få et lykkelig liv. Faktum er at det er sjelden at mennesker bare har en lidenskap, en drøm, og om de har det så kan det endre seg.
Mitt budskap er at du må stoppe å søke etter den ene lidenskapen, og isteden finne glede i det du faktisk gjør, sier Halonen til Psychology Today.