- Det er forståsegpåere i Oslo og NHH som mener at slike oppkjøp er positive for oss, sier han til Bergens Tidende.

Mangemilliardæren fra Austevoll langer ut mot det som ser ut til å bli et salg av delvis statseide Cermaq til japanske Mitsubishi. Gjennom familieselskapet Laco kontrollerer han Austevoll Seafood og indirekte Lerøy Seafood, som er det nest største lakseselskapet i verden.

Forståsegpåere i Oslo

- Oppdrettsnæringen er bygget opp i Norge fra ingenting til å bli en kjempesuksess med enormt potensial. Det er her ekspertene holder til og forskningen foregår. Og så mener forståsegpåere i Oslo, med støtte fra NHH, at slike oppkjøp som Mitsubishi nå vil foreta er interessante og positive for oss, fortsetter Møgster.

Han rister på hodet etter at det i går ble kjent at japanske Mitsubishi har lagt inn bud på halvstatlige Cermaq. Selskapet driver lakseoppdrett i Nordland og Finnmark, i tillegg til å eie tre lakseslakterier her til lands. Selskapet har stor virksomhet i Chile og noe mindre i Canada.

Cermaq ble bygget på den kommersielle delen av det som på nittitallet het Statens Kornforretning. Nå har styret anbefalt aksjonærene å godta tilbudet fra japanerne som verdsetter hele virksomheten til 8,8 milliarder kroner. Drøye fjorten prosent mer enn det aksjene ble handlet for sist fredag.

- Liker det ikke

Med en solid posisjon i oppdrettsbransjen har Helge Møgster god utsikt til hva som skjer. Han mener at utenlandsk kapital allerede er skremmende dominerende i denne nye, norske næringen.

- Det meste av aksjekapitalen i Marine Harvest eies av John Fredriksen og andre utlendinger. Nå forsvinner Cermaq til Japan, og fra før har Cermaq solgt fôrselskapet Ewos til Altor. Dette liker jeg ikke, sier Møgster.

Amerikanere og svensker

Møgster sikter til salget av verdens største laksefôrprodusent Ewos, som inntil i fjor var eid av nettopp halvstatlige Cermaq. Etter en dragkamp måtte Marine Harvest gi tapt, og fôrgiganten endte i hendene på amerikanske Bain Capital og svenske Altor til en pris av 6,5 milliarder kroner. Nå selges også eierselskapet der staten sitter med 59 prosent av aksjene.

- Det er tydeligvis trendy å se det som positivt at utlendinger kjøper norske selskaper. Jeg kan ikke fatte hva som er så positivt med at oppdrettsnæringen langs norskekysten blir eid av utlendinger, sier Helge Møgster.

Han mener AS Norge på sikt vil tape på utenlandseide bedrifter.

- Vil du melde deg på i kampen om Cermaq?

- Nei.

- Ikke salg av arvesølv

Næringsminister Monica Mæland (H) mener på sin side at det ikke finnes gode grunner for å beholde Cermaq på statens hender. Hun er innstilt på å selge til Mitsubishi om det ikke kommer bedre bud i løpet av de kommende fire ukene.

- Dette er å selge store og viktige verdier og naturressurser ut av Norge?

- Cermaq er et oppdrettsselskap med større verdier utenfor Norges grenser enn innenfor. Selskapet opererer i et konkurransedyktig marked. Statens rolle skal være å legge premisser for politikk, konsesjonsvilkår, tilsyn og kontroll med næringen. Skal staten eie, må det foreligge gode grunner. Det gjør det ikke for Cermaqs vedkommende, sier Mæland.

Hun mener det ikke er et argument for statlig eierskap at Cermaq går godt og leverer gode resultater.

- Mange mener Norge skal leve av oppdrett etter oljealderen. Er ikke dette å selge arvesølvet?

- På ingen måte. Det er mange oppdrettsselskap i Norge som ikke eies av staten. Det er ingen forutsetning for å lykkes som oppdrettsnasjon at staten skal eie et av selskapene. Jeg synes tvert imot: Det er ryddigere, og bidrar til større mangfold i norsk næringsliv om man får inn andre eiere i Cermaq.

- Staten trenger ikke pengene

Leder av næringskomiteen på Stortinget, Geir Pollestad (Sp), har på sin side stor sympati med Helge Møgsters ønske om å beholde Cermaq på norske hender.

- Fortsatt statlig eierskap er et virkemiddel for å sikre nasjonalt eierskap. Norge har ikke privat kapital som kan gå inn for å beholde selskapet på norske hender, sier Pollestad.

Han mener at all erfaring tilsier at både kompetanse, hovedkontor og økonomiske ringvirkninger forsvinner ut av landet når selskapet får utenlandske eiere.

- Høyre drives av ideologiske motiver i iver etter å selge til Mitsubishi. Og det største paradokset er at staten ikke trenger pengene. Alternativ bruk av verdiene er å plassere pengene på børs. Der har Norge allerede 5500 milliarder gjennom Oljefondet. Vi trenger ikke selge statlig eiendom for å plassere enda mer penger her, sier Pollestad.

Fortsetter statlig utsalg

Næringsminister Monica Mæland (H) fortsetter utsalg av statlig næringsvirksomhet.

Neste på salgsplakaten er eiendomsselskapet Entra, med planer om børsnotering i løpet av fjerde kvartal.

Regjeringen har også fullmakt til å selge både Mesta og SAS.

- Men vi har ikke dårlig tid. Vi skal gjøre prosessen skikkelig og grundig. Vi selger ikke for å selge, men selge fordi det er riktig. Salgene bidrar til maktspredning. Det er bra for Norge å få et større mangfold i eierskapet, sier Mæland.

Hun viser til at staten eier verdier tilsvarende en tredel av verdiene på Oslo Børs.

- I tillegg eier staten en rekke andre bedrifter. I eierskapsmeldingen fra juni er regjeringen opptatt av å være bevisst på hva vi eier og hvorfor.

Eierskapsmeldingen skal behandles i Stortinget i høst. Når statsbudsjettet senere skal bankes gjennom, ber Mæland om fullmakt til å selge enda flere selskaper.

I Telenor og Kongsberggruppen vil regjeringen selge seg ned til 34 prosent. Det tilsvarer nærmere 50 milliarder kroner.

Flytoget mest omstridt

Den mest omstridte salgsvaren er likevel Flytoget, som regnes som et av Norges mest populære og mest veldrevne bedrifter.

- Har du revurdert holdningen til Flytoget etter den store motstanden mot salg?

- Nei. Det er viktig med denne type debatter, men jeg kan fortsatt ikke se noen grunner for at staten skal eie Flytoget. Staten eier i dag infrastrukturen, og har et forretningsmessig forhold til driftsselskapet.

- Blir Entra blir en «folkeaksje», slik Statoil-aksjen ble solgt som under børsnoteringen i 2001?

- Vi legger opp til en spesiell invitasjon til allmennheten, der kjøp av hver 15. aksje medfører en bonusaksje. Også ansatte får et tilbud. Men alle må være klar over at investering i aksjer innebærer risiko, og man må vurdere nøye om man vil kjøpe aksjer eller plassere pengene i banken, sier Mæland.