Landets øverste helsetopper framstår som en solid lønnsadel, og de aller fleste tjener bedre enn landets statsminister Erna Solberg – som etter fjorårets lønnsøkning nå tjener 1,519 millioner kroner.
«Hva er det de holder på med?»
De som ikke tjener like mye som statsministeren, kan likevel hente inn mer enn den øverste lederen av alle landets helseforetak – helseminister Bent Høie. Statsråden får 1,234 millioner i året. Adresseavisens gjennomgang viser at lønnsnivået fortsatt er høyt, snart tre år etter at daværende næringsminister Trond Giske innførte nye og strengere retningslinjer om lederlønn.
I morgen møter tidligere toppsjef i Helse Møre og Romsdal, Astrid Eidsvik, sammen med en rekke tidligere og nåværende helsetopper i Stortingets kontrollkomité. Bråket rundt den betente sykehussaken hadde rullet i mange måneder da den toppet seg med at adm.dir. Astrid Eidsvik sa opp jobben og gikk på dagen 4. desember i fjor. På styremøtet drøyt to uker senere, framsatte to ansatterepresentanter i styret påstander om at Eidsvik ble truet med en dårligere avtale om hun ikke gikk for Molde-alternativet. De kalte dette et forsøk på korrupsjon, og uttalelsene fikk stor oppmerksomhet i media. I ettertid har Eidsvik selv avvist dette.
LES OGSÅ: Helsetopp fikk sluttpakke på 2,5 millioner kroner
Brudd på retningslinjene
Adresseavisen har fått innsyn i, og gått gjennom, arbeidsavtalene og lønnsbetingelsene til 23 av toppene i landets helseforetak. Gjennomgangen viser at ingen av direktørene har fått en like god avtale som Astrid Eidsvik fikk da hun gikk. Hun får 2,6 millioner kroner utbetalt i halvannet år, til tross for at hun nå er ansatt som rådmann i Ålesund. Hun har heller ingen arbeidsplikt i oppsigelsestida. Adresseavisen har tidligere fortalt at avtalen bryter med statens retningslinjer på flere punkter.
Kinserdals sluttpakke
Eidsviks styreleder, Stein Kinserdal, har som hovedbeskjeftigelse nettopp å være sykehusdirektør. Han er toppsjef ved sykehuset Vestfold. Han vil ikke selv være i nærheten av å få de godene han og hans styre innvilget Eidsvik nylig. Hvis Kinserdal «må fratre umiddelbart» er han berettiget til et sluttvederlag på 12 måneder. Da er hans tre måneders oppsigelsestid inkludert. Om han skulle få seg andre inntekter, enten som ansatt, som konsulent eller selvstendig næringsdrivende vil etterlønna bli fratrukket dette.
Direktøren som kommer nærmest avtalen Eidsvik fikk, er sjefen i Helse Nord, Lars Harry Vorland. Også han får lønn i opptil halvannet år etter at han slutter – riktignok ikke hvis han selv sier opp, slik Eidsvik gjorde. Også dette er et brudd på statens retningslinjer.
Samtlige avtaler om etterlønn Adresseavisen har gjennomgått forutsetter at det er arbeidsgiveren som avslutter arbeidsforholdet – eller at direktøren «blir enig» med styret om å gå.
På lønnstoppen i vest
Tidligere adm.dir. i Helse Midt-Norge, Trond M. Andersen, fikk ett års etterlønn da han sluttet i oktober i fjor. Andersen ble imidlertid tvunget til å gå etter at helseminister Bent Høie hadde mottatt flere bekymringsmeldinger om at Andersen ikke var kompetent til å lede det regionale helseforetaket. Også Andersen er innkalt til kontrollkomiteen for å fortelle sin versjon av sykehusstriden.
Sjefen for det desidert største foretaket – adm.dir. Cathrine Lofthus i Helse Sør Øst, har også rett til 12 måneders etterlønn. Men i tråd med statens retningslinjer, blir eventuell lønn i oppsigelsesperioden på seks måneder trukket ifra. Dersom hun får andre inntekter, skal etterlønna reduseres krone for krone. Under henne har direktør Bjørn Erikstein ved Oslo universitetssykehus omtrent samme lønna som toppsjefen. Han har imidlertid ingen etterlønn og må nøye seg med tre måneders oppsigelsestid. Tidligere politidirektør, nå sykehusdirektør Øystein Mæland ved Universitetssykehuset i Akershus, har også tre måneders oppsigelse. Han får 12 måneders etterlønn om han blir sagt opp, men må godta at lønna avkortes om han får ny inntekt. Nils Kvernmo ved St. Olavs Hospital har ingen etterlønn, men kan fortsette i foretaket på direktørlønn «hvis foretaket ser seg best tjent med en annen toppleder.»
På lønnstoppen
Topplederen i det fjerde regionale foretaket, Herlof Nilssen i Helse Vest, er den med «dårligst» avtale av de fire øverste foretakslederne i landet: Han har ingen avtale om etterlønn, kun gjensidig oppsigelse på seks måneder. Han kan imidlertid cashe inn landets høyeste helsetopplønn: 2,186 millioner kroner.
Selv om ingen av helsetoppene kan skilte med en like gullkantet avtale som den Astrid Eidsvik fikk, har mange av dem likevel romslige ordninger. Elleve av helsetoppene har krav på etterlønn – de aller fleste i opptil tolv måneder. Forskjellen fra Eidsviks avtale er at ordningen forutsetter at topplederen blir bedt om å slutte. Den gir også avkorting dersom de får andre inntekter i perioden.