En av dem som får mest, er sjefen sjøl, Leif Inge Nordhammer.
– Styret vil foreslå et utbytte på ti kroner per aksje. Med bakgrunn i et fantastisk 2014, synes vi aksjonærene fortjener det, sa Nordhammer da han la fram årsregnskapet for Salmar i Oslo i går.
– De er jo med og tar en risiko. Vi vet at næringen går i bølgedaler. Store som små aksjonærer sitter og eier i Salmar, og de har forventninger til en verdiutvikling på investeringen sin. Da synes jeg det er greit, utdyper han overfor Adresseavisen.
Witzøe får 550 millioner
Høye laksepriser og rekordhøy produksjon gjorde at Salmar fikk et overskudd på 1,2 milliarder kroner etter skatt i fjor. Styret foreslår at bare 82,5 millioner holdes tilbake i selskapet. Resten deles ut til aksjonærene.
Det kan selskapet gjøre med god samvittighet, mener Nordhammer, som gjorde comeback som toppsjef i januar i fjor. Frøyværingen gikk av som Salmar-sjef i 2011 etter 15 år i jobben.
– Vår finansielle posisjon er veldig sterk. Det betyr at vi har rammer som sikrer oss nødvendig kapasitet ved eventuelle oppkjøp, sier han.
Nordhammer og hans familie er tredje største eier i Salmar. Nå kan familien vente seg en utbetaling på 26 millioner kroner dersom utbytteforslaget går gjennom på generalforsamlingen i vår. Selskapet til hovedeier Gustav Witzøe og hans familie, Kverva AS, vil innkassere rundt 550 millioner kroner.
Utbetalingen kommer i tillegg til en eventyrlig verdistigning på aksjene de eier i Salmar. Det siste året har aksjekursen steget med 80 prosent, og fortsatte videre opp i går. Witzøe-familiens aksjer i Salmar er nå verdt utrolige sju milliarder kroner.
Klare til å kjøpe mer
Salmar-eventyret startet med én laksekonsesjon i 1991. Nå har selskapet 100 konsesjoner og en årsomsetning på over sju milliarder.
– Næringen har alltid vært gjennom strukturelle endringer, der oppdrettere har solgt selskapene sine. Salmar har opp gjennom årene kjøpt rundt 30 små og mellomstore oppdrettsselskaper. Det er slik vi har bygd en industri, sier Nordhammer, og fortsetter:
– Det har vært den eneste måten å gjøre det på, fordi vi har hatt en konsesjonspolitikk som ikke har lagt til rette for industriutvikling. Derfor har vi brukt en hel masse penger på oppkjøp. Den utviklingen tror vi kommer til å fortsette.