– Jeg er nok den første fra Ecuador som har gått Birken. Det blir noe å snakke om i jobbintervju, smiler Jose Chang Calle.

Jose er oppvokst på stranden i en temperatur hvor de knapt vet hva langermet genser er. Men så flyttet han til Trondheim, hvor kona og barna er fra. Calle er universitetsutdannet i internasjonal økonomi fra USA, og tenkte det måtte bli lett å finne seg en jobb.

– For å være ærlig så hadde jeg aldri trodd det skulle bli så vanskelig å passe inn i det norske samfunnet, sier Calle etter å ha bodd her i to år og knapt vært på et eneste jobbintervju. Søramerikaneren har oppdaget at vi nordmenn kan være vanskelig å bli ordentlig kjent med.

Kjøpte hund

– Alle er høflige og hyggelige, men jeg føler likevel jeg treffer på en usynlig vegg som ikke-nordmann. Jeg kommer tett på, men ikke helt innpå. En venn av meg som jobber i Washington DC sa at skal du få venner blant politikerne der, må du kjøpe en hund. Jeg har riktignok venner i Norge, men jeg kjøpte hund i fjor, sier Calle.

Calle har bodd i mange ulike land og lærer seg alltid språket dit han kommer. Dermed snakker han både spansk, engelsk, kinesisk, japansk og norsk. Men i Norge må det mer til enn å lære språk.

Aldri sett langrenn

– Da jeg flyttet hit var det OL i Sotsji. Alle satt og så på, og jeg skjønte ingenting. Langrenn hadde jeg aldri sett før, smiler Calle. Men han merket raskt at dette er noe nordmenn er veldig opptatt av.

– Så da dro jeg og kjøpte langrennski, selv om kona mi mente jeg var gal, sier Calle.

Dette var i fjor, men da kom det jo nesten ikke snø. Det ble med én tur i Bymarka. Det har derimot snødd mer i år, så Calle har studert skiteknikker på Youtube og vært ute og gått. Terpet teknikk og gått milevis. Vært i mer bratte Estenstadmarka for å lære å gå opp og ned bratte bakker og å ramle. Alt med et mål: Å gå Birken som en ekte nordmann.

Merket som mål

– Jeg vil vise at jeg virkelig gjør alt jeg kan for å bli norsk, og så håper jeg det vil gi meg muligheten til å få en jobb slik at jeg blir boende her sammen med familien min. Jeg vil vise at selv om jeg ikke er født i dette vakre landet, og ikke er oppvokst med fjell- og fjordluft og havregrøt til frokost så kan jeg likevel delta i samfunnet, sier Calle som mest av alt ønsker å være produktiv. Han vil bidra med en innsats i sitt nye land, men da må han få sjansen.

Og så har han jo hørt at om det er sted du kan møte norske næringslivsledere, så er det i skisporet og gjerne mellom Rena og Lillehammer.

– Ja, Birken er jo en skryteting, smiler Calle som gikk i mål med tiden 5.40.

– Så nå skriver du det på cv-en?

– Nja, jeg må jo ta merket. Det får bli målet til neste år, samtidig som jeg trener for å bli første deltaker fra Ecuador i vinter-OL, sier Calle som virkelig har funnet sin nye favorittidrett.

– Forrige lørdag ga meg en av de mest smertefulle, men også vakreste opplevelser jeg har hatt. Det var så fint oppe på fjellet at jeg flere ganger måtte stoppe og ta bilder. Samtidig ga rennet meg også selvtillit. Selvtillit på at jeg klarer det jeg vil oppnå. Jeg gjennomførte Birken, nå må jeg vel også finne meg en jobb, sier Calle og avslutter:

– «Kainn æ bli med Trondheim?»