Gutter i russeklær vil i gjennomsnitt bruke 12 000 kroner på den to ukers lange russefeiringen, mens jentene vil bruke 9000 kroner.

Det viser en undersøkelse fra Sentio gjort på oppdrag for Danske bank.

– Fantasien setter ingen grenser for hva det er mulig å bruke penger på i russetiden. Tidligere omfattet feiringen en russebil, russekort og en russedress. Nå er det flere russ som spiller inn egen russesang med musikkvideo og bruker flere tusen kroner på russeklær, buss og deltagelse på ulike russearrangement, sier forbrukerøkonom i Danske bank, Maria Setsaas.

Men russen i Midt-Norge bruker likevel mindre enn dem lenger sør. I Oslo er påkostede russebusser vanlig, og ungdom i Oslo og Akershus drar opp gjennomsnittet betraktelig. I hovedstadsområdet ligger russebudsjettet på 14200 kroner per person, ifølge undersøkelsen.

Allerede brukt mye

Det er likevel mye å bruke penger på også for trøndersk russ.

Onsdag var det russedåp og nå er russefeiringa i gang for fullt på Byåsen videregående skole. Mai er en fest og pengene sitter løst.

–Jeg har brukt 7000 kroner allerede, og det er før russefeiringen har begynt, sier russ Mari Grendstad. For de fleste ligger summen brukt før selve feiringen begynner på rundt 5000-7000 kroner. Klær er innkjøpt, og det er bestilt billetter til en rekke arrangement. Russetreffet i Åre er allerede unnagjort.

Russeservice selger pakker med russelue, klær og russekort. Prisene er fra 299 til 1449 kroner. Maibilletten som selger seg som Norges lengste russefestival og inkluderer flere konserter og utendørs arrangementer i Trondheim koster 2570 kroner. Landstreffet på Lillehammer har en inngangsbillett 1745 kroner.

–I tillegg kommer utgifter til mat, drikke, transport og overnatting. Hvis russen ikke er tilfredse med å sove i bussene, så kan du overnatte på «bed & breakfast» ved enkelte av treffene. Prislappen ligger gjerne rundt 2000 kroner, sier Setsaas.

Betaler moroa selv

–Jeg kommer nok til å bruke rundt 15000 kroner på russefeiringen. Det er ganske mye penger, men det er penger jeg har jobbet for selv, sier Anders Wormdal Moen.

Det er han ikke alene om. Undersøkelsen viser at de aller fleste russ betaler festen selv. 60 prosent svarer at de har jobbet for å få råd, mens 26 prosent skal bruke av egne oppsparte midler. Kun ti prosent får lommepenger hjemmefra og ingen skal ta opp lån.

–Vi har vært forberedt på at mai kommer til å bli kostbar, så vi har jobbet og spart, sier Malin Hoff.

Russen innrømmer at mamma og pappa nok kommer til å bidra litt, men bare med småpenger.

Verdt kronene

Forbrukerøkonom Setsaas skjønner at mange gleder seg til russetiden, men råder russen til å være bevisst pengebruken.

–Det er dem vel unt å ha det moro etter endt skolegang, men et godt råd er å ikke bruke mer penger enn hva du har. Unngå å låne av venner og legg igjen kredittkortet hjemme, sier Setsaas som er synes det er positivt at mesteparten av pengene kommer fra egen arbeidsinntekt og oppsparte midler.

–Unge er flinke til å spare og planlegge i god tid så lenge sparemålet er motiverende nok. Russetiden er nok et sparemål som mange jobber hardt for å kunne finansiere, sier Setsaas.

Russefeiringen vil koste og russen selv synes det blir dyrt nok, men likevel: De er sikre på at det er verdt det.

–Ja, absolutt! Det blir en artig tid som vi kommer til å huske lenge, sier Anders Wormdal Moen.

Jobbet for festen: Russefeiringen vil merkes på kontoen, men russen på Byåsen videregående skole har jobbet for pengene selv og tror det blir verdt det. Fra venstre: Malin Hoff, Tom Noodt, Anders Wormdal Moen, Mari Grendstad og Amanda Markovic. Foto: TERJE SVAAN