De seks studentene i Norsk Redningsdrone er lei av at liv går tapt i fjellet fordi savnede er i områder uten mobildekning.
– Hadde det vært mobildekning i et skredområde kunne man sporet telefonen, sier de seks entusiastene.
Løsning er like enkel som den er genial.
– Vi sender rett og slett opp en drone med en mobil basestasjon over området. Plutselig har telefonen til den rammede dekning og redningsmannskapet kan finne ham.
Ti ting du ikke gjør i jobbintervjuet
De har allerede gjennomført sin første prøve. På tjukkeste vinteren oppsøkte de den dypeste snøen de kunne finne i bymarka i Trondheim.
– Vi gravde ned en mobiltelefon tre meter inne i en snø-skavl. Den fikk god kontakt med basestasjonen.
Prøven ble imidlertid ikke gjennomført med en drone. Men det er ikke det viktige.
– Hovedkonklusjonen fra testen er at en mobil basestasjon vil klare å finne en mobiltelefon under tre meter snø. Droneteknologien vet vi at finnes og fungerer, forteller de.
Tverrfaglig arbeid
Mannen med ideen heter Ole Kristian Forstrønen Thu. Han har en personlig grunn til å utvikle en redningsdrone.
– Faren min var pilot for redningssentralen og jeg jobbet selv i ambulanse før jeg begynte på legestudiet her på NTNU. Da så jeg at det var et behov for å kunne søke etter savnede mer effektivt og økonomisk, forteller Thu.
Slik får du sommerjobb
Drone-gjengen møttes i forbindelse med faget Eksperter i team i regi av NTNU. Faget sikrer at gruppene er tverrfaglige. De seks mener at det har vært en fordel.
– Vi har kompetanse innen mange fagfelt, som medisin, informatikk, industriell økonomi og marin teknikk.
– Det er en kompleks problemstilling så vi har laget oss en rekke delmål og organisert oss i mindre grupper. For eksempel jobber noen med infrarød kamerateknologi, andre med programmering og noen med selve dronen.
Vil gi bort oppfinnelsen
Selv om erfaringen med Norsk redningsdrone kan være en god start på en karriere, er det ikke næring som motiverer denne gjengen. Teknologien og kunnskapen har de tenkt til å gi bort!
– Det viktige for oss er at teknologien blir brukt til å redde liv så raskt som mulig. Vi tenker ikke på penger, forteller initiativtagerne.
Derfor har de organisert arbeidet som en forening ikke som en bedrift.
– Det første vi gjorde var å starte foreningen. Da blir det enklere å donere vekk teknologien når den er ferdigutviklet.
Selv om oppfinnelsen dermed aldri vil bringe store inntekter, er besparingspotensialet enormt.
– Én time med redningshelikopter koster 200 000 kroner. Vi kan spare inn alle utgiftene til prototypen på én redningsaksjon med helikopter, forteller studentene.
– Kan redde liv
Blant dem som er entusiastisk på vegne av Norsk Redningsdrone, er seniorforsker Jan Erik Håkegård ved Sintef i Trondheim. Han er ekspert på mobil kommunikasjon og har stor tro på arbeidet til Norsk Redningsdrone.
- Dette er veldig spennende konsept de har kommet opp med, mener Håkegård.
Forskeren kjenner til diverse prosjekter hvor man driver med søk ved hjelp av droneteknologi.
– Det dreier seg blant annet om overvåkning av isfjell i Nordishavet og såkalt «search and rescue»-oppdrag. Men dette med å bruke dronene til å frakte mobile basestasjoner er nytt.
Forskeren tror teknologien kan være viktig i redningsarbeid i fjellet.
– Dette kan i beste fall være med å redde liv, tror Håkegård.
Han ser imidlertid noen utfordringer.
– Det er knyttet til rekkevidde og funksjon i dårlig vær. På den annen side er ikke konsekvensene så store dersom en drone går i bakken i forhold til et helikopter, sier Håkegård.