- Det er endel utenlandske arbeidere som ikke kan språket. De faste ansatte er stort sett flinke. For dem er språket viktig. De som bare er her noen måneder eller år, tar seg derimot ikke tid, eller har ikke lyst, til å lære språket.
Det sier en polsk maler Adresseavisen har pratet med. Han ønsker ikke å stå frem med navn, men forteller at han selv har måttet oversette beskjeder for andre arbeidere. Etter 12 år i Norge snakker han godt norsk.
- Jeg er blitt bedt om å oversette når jeg har jobbet på arbeidsplasser med folk fra forskjellige firmaer som ikke prater norsk. Risikoen for at noe går galt blir større når det kommuniseres på flere forskjellige språk. Det gjelder spesielt i forbindelse med arbeidsmaskiner eller kjemikalier der instruksjonene står på norsk, fortsetter maleren.
Risikoen for arbeidsskadedødsfall er 26 prosent større for utenlandske arbeidere enn for norske viser en studie fra Arbeidstilsynet. Hele 22 prosent av skadde utenlandske arbeiderne behersket ikke språket på arbeidsstedet, ifølge en rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami).
Underrapportering
I den aktuelle rapporten, «Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2015», blir språkproblematikk utpekt som en mulig årsak til at utenlandske arbeidere er overrepresentert i arbeidsulykker.
Forsker Håkon A. Johannessen i Stami forteller at det er flere faktorer som kan forklare overhyppigheten av ulykker og dødsfall hvor utenlandske arbeidstakere er involvert.
- I internasjonale studier er det blitt pekt på at språkproblemer medfører dårlig sikkerhetskommunikasjon, samt at sikkerhetsopplæringen blir av lav kvalitet, sier han.
I rapporten, som Johannessen har vært med på utarbeide, kommer det også frem at underrapporteringen av skader og dødsfall er større når utenlandske arbeidere er involvert.
- Utenlandske arbeidstakere er ofte innleid arbeidskraft, og det kan medføre at arbeidsgiveransvaret fremstår som uklart, sier han.
Viktig problemstilling
- Vi har et inntrykk av at de utenlandske arbeidstakerne er overrepresentert i den statistikken, sier avdelingsdirektør for kommunikasjon i Arbeidstilsynet, Trygve Bragstad.
Han forteller at Arbeidstilsynet anser manglende språkkunnskaper som en av hovedgrunnene til den store andelen skader.
- Arbeidsgiver er pliktig å sørge for at alle arbeidstakere kjenner sikkerhetsinstruksene. Hvilket språk kommunikasjonen foregår på legger vi oss ikke borti, så lenge arbeidstakerne forstår beskjedene de får og hva som står på advarsler og sikkerhetsinstrukser, sier Bragstad.
- At Arbeidstilsynet utarbeider en språkveileder er et tegn på at vi ser på problemstillingen som meget viktig, legger han til.
Språkbarrierer
Også NHO har merket seg funnene i rapporten fra Stami.
- Overhyppigheten av dødsfall blant utenlandske arbeidstakere er et veldig sentralt funn i rapporten som vi tar på alvor og vil jobbe med fremover. Utenlandsk arbeidskraft utgjør en stadig større del av arbeidsstokken i norsk arbeidsliv, sier avdelingsdirektør Alf Åge Lønne i arbeidslivsavdelingen i NHO.
- Funnene stemmer også med de bekymringene som arbeidsgivere melder til oss. Det er mange som melder om både språkbarrierer og kulturelle utfordringer, sier han.
Annen kultur
Avdelingsdirektøren mener at fokus på forebyggende HMS-arbeid er måten å få ned tallene på. Både Arbeidstilsynet og NHO har fått klare indikasjoner på at det er en annen kultur rundt HMS i arbeidernes hjemland. I rapporten fra Stami står det at 28 prosent av de utenlandske ansatte ikke hadde gjennomført sikkerhetsopplæring.
- Arbeidsgiverne må sikre at all informasjon som gis blir forstått, særlig blant arbeidstakere hvor norsk ikke er hovedspråket. Vi har sett at systematisk HMS-arbeid har ført til færre ulykker, men at antallet dødsfall har gått opp. Her er en lang rekke tiltak satt inn for å motvirke dette. Blant annet har bygg- og anleggsbransjen sammen med myndighetene signert en erklæring for en skadefri bygg- og anleggsbransje, sier Lønne.
Den polske maleren Adresseavisen har møtt, sier at mange arbeidere fra Øst-Europa ikke er vant til strenge HMS-regler. For ham var det heller aldri et alternativ å ikke lære seg norsk.
- Jeg tok et kortkurs i norsk i Polen før jeg kom til Norge gjennom bemanningsselskapet jeg jobbet for. Da jeg ble innleid hos malerfirmaet jeg nå jobber for, fikk jeg beskjed om at jeg måtte lære språket dersom jeg ville ha fast jobb, sier han, og legger til:
- Det er ikke alle som forstår at kommunikasjon er viktig, men jeg kunne ikke se at jeg hadde noen fremtid med familien min i Norge om jeg ikke lærte norsk.
13 av 44 omkomne var utenlandske arbeidere
Arbeidstilsynet registrerte i fjor 44 arbeidsskadedødsfall i landbasert arbeidsliv. 13 av de som omkom var utenlandske arbeidstakere. Det er en andel på over 30 prosent.
Til sammenligning var andelen utenlandske arbeidstakere som omkom i arbeidsskadedødsfall i landbasert arbeidsliv i perioden 2008 til 2011 på 16 prosent.
På grunn av manglende samsvar mellom forskjellige kilder, og dermed usikre tall, publiserer ikke lengre statistikk om arbeidsskadedødsfall i alle næringer fra Dødsårsaksregisteret. Dette er årsaken til at det ikke finnes nøyaktige tall på antallet utenlandske arbeidere som har omkommet i arbeidsrelaterte ulykker.
Arbeidsskadedødsfall defineres som en arbeidsskade som fører til at den skadde dør innen ett år etter at ulykken skjedde.
- Årsaken er at rapporteringen av dødsfall er en komplisert prosess som foregår per papir, sier avdelingsdirektør Marta Ebbing i Folkehelseinstituttet.
Som resultat av dette kan det ta flere måneder fra den første dødsattesten skrives og til FHI mottar dokumentasjon om dødsfallet. Med det blir det vanskelig å få mer informasjon rundt dødsfallet.
- Det er mange instanser som trenger denne dokumentasjonen, og alle instansene har et ønske om å gjøre den elektronisk. Derfor jobber vi nå med å få saken på opp på interdepartementalt nivå.
