- Dette er jo David mot Goliat, sier Trond Aune om kontrakten.

I sju år har han jobbet knallhardt og målrettet fra laboratoriet i realfagsbygget på Gløshaugen og kontoret i gründerkontorfellesskapet Leiv Eiriksson Nyskaping på Piren. Nå begynner, endelig, all jobbingen å høste frukter.

Bitte lille Vectron Biosolutions med sine to ansatte; Aune som daglig leder og Anne Krog på laben, har signert en avtale med tyske Boehringer Ingelheim som er et av verdens største farmasøytiske selskaper med 48.000 ansatte.

- Boehringer Ingelheim skal bruke vår teknologi for produksjon av fremtidens medisiner. De store summene kommer når teknologien tas i bruk, så først om noen år kan vi vite hvor mye kontrakten er verdt. Men kontrakten har et realistisk potensial på opp mot en halv milliard kroner i inntekter, sier Aune.

Tidligere har Adresseavisen skrevet om 12 nye selskaper du må se opp for. Vectron Biosolution er ett av dem. Sjekk hvem de andre er her.

Forskning fra NTNU

Aune tok doktorgraden sin ved Institutt for bioteknologi ved NTNU. Der ble han kjent med professor Svein Valla og forskningen som i dag er grunnlaget for Vectron Biosolutions.

- Vi har utviklet en ny teknologi for produksjon av proteiner i bakterier. Denne teknologien kan erstatte mange av de teknologiene som brukes i dag, med reduserte produksjonskostnader som resultat. Blant annet kan teknologien brukes for produksjon av terapeutiske proteiner, som inngår som aktiv ingrediens i mange medisiner. Ønsket mitt er at dette skal føre til billigere medisiner for pasienter verden over, sier Aune.

Forskningen begynte allerede for over 20 år siden.

- Professor Valla begynte med studier på hvordan bakterier lager proteiner på 1900-tallet, med god hjelp fra Trond Ellingsens forskningsgruppe på Sintef. Mange studenter og forskere har deltatt i denne forskningen og da jeg tok doktorgraden min under Valla var jeg en del av en større gruppe. Jeg kom inn på rett tid, sier Aune som ble den som så muligheten for kommersialisering.

- Da jeg var ferdig med doktorgraden min i 2008, var teknologien klar for kommersialisering og jeg spurte Valla om jeg kunne ta på meg den jobben. Det sa han ja til og vi etablerte Vectron Biosolutions sammen med Leiv Eiriksson Nyskaping.

Mest penger i medisin

Da begynte en bratt læringskurve for Aune som var mest vant til å jobbe med hvit frakk i laben.

- Jeg var naiv forsker, og trodde teknologien ville selge seg selv. Men den farmasøytiske industrien er svært konservativ og det tar lang tid å selge inn noe nytt. Det er ikke uvanlig med ti års prosesser fra første kontakt til signert avtale, selv for store, veletablerte selskaper, sier Aune.

Selskapet har bevisst satset mot medisinproduksjon.

- Det er der det er mest penger. Teknologien kan også brukes for andre typer proteiner, men bioteknologien er et sterkt voksende marked og den globale verdien på medisiner øker. Den årlige salgsverdien av medisiner med terapeutiske proteiner har nå passert én billion kroner og markedet vokser med ti prosent per år. Biotek blir den nye boomen har man sagt i lang tid, og det har blitt den nye boomen utenfor Norge. Nå er det på tide vi får til dette hjemme også, sier Aune.

Forskere må tenke business

- Det skjer veldig mye spennende forskning innen bioteknologi ved NTNU, Sintef og St.Olavs, men det er en lag vei derfra og til å kommersialisere forskningen og etablere bedrifter. Per i dag er det bare tre biotekbedrifter rettet mot farma i Trondheim. Avexxin og APIM Therapeutics, også oppstartsbedrifter fra NTNU, er de to andre. Noe av grunnen til dette er at det er for få investorer som er villige til å gå inn tidlig, og det er for få investorer med erfaring fra bioteknologi. Det er synd, for det er ingen tvil om at man kan tjene penger på bioteknologi, sier Aune.Men det er utfordringer, som mangel på laboratorier.

- Bransjen er avhengig av tilgang til mye infrastruktur i form av laboratorier og molekylærbiologiske instrumenter. Per i dag leier vi dette fra forskningsmiljøene i byen. Når vi får en viss størrelse må vi flytte ut fra disse og inn i private laboratoriebygg, noe som ikke finnes i Trondheim per i dag, og som det vil koste mye å etablere. Likevel har man lykkes med slike bioteknologiske forskningsparker i andre storbyer i Norge, så vi må kunne få det til i Trondheim også, sier Aune. En annen utfordring er å få forskere til å jobbe med business.

- Vi trenger dyktige fagfolk som er interessert i utfordringene knyttet til kommersialisering, som forretningsutvikling, finansiering, lisensiering, patentering og markedsarbeid. I mange tilfeller er kommersialisering den naturlige fortsettelsen av teknologiutvikling og det er minst like spennende og krevende som forskningen selv. Vi trenger forskere som våger å ta dette skrittet, sier Aune.

Signal til norske investorer

Aune håper kontrakten med tyske Boehringer Ingelheim gir Vectron Biosolutions muligheter til videre vekst.

- Det er kjempestort at et bittebitte lite selskap som oss har fått kontrakt med et internasjonalt farmasøytisk konsern. Det har enormt mye å si, for nå får denne gigantiske industrien øynene opp for vårt lille selskap i Trondheim. Vi har allerede fått mange henvendelser fra mulige nye kunder. Det sender også et tydelig signal til norske investorer, og vi skal bruke dette som insentiv til å få flere investorer med oss og skalere opp bedriften til økt vekst neste år. Nå trøkker vi på videre, sier Aune.