Like lite som vi liker IOCs pampevelde, liker vi at vår egen makteliten dosere hva vi skal mene i dette landet.

Striden handlet om IOC, om toppidrett mot bredde, om makteliten mot grasrota, om by mot land. Til slutt ble folkemeningen for sterk til at den kunne knuses med partipisken. Høyre forsto at folket kunne ta en grusom hevn ved neste valg.

Jeg startet som OL-tilhenger, men i dag feller jeg ikke en tåre for at prosessen ble stoppet. Ja-sidens spill var avslørt. I utgangspunktet skulle det være rått parti. En velsmurt organisasjon med 200 millioner kroner på konto mot enkeltindivider og en grasrotbevegelse som bare hadde sosiale medier til hjelp.

Om det ble et nederlag for Oslo 2022, så ble det en viktig seier for det brede lag av folket, en seier som viser vei for grasrota i fremtidige stridsspørsmål. Heretter er det ikke like lett å tre beslutninger ned over hodet på en motvillig befolkning.

Aktivister i nord og sør gravde i dokumenter og sjekket opplysninger. Litt for ofte avslørte de at ja-siden ikke snakket sant, at de var nesten like lite transparente som IOC.  De gjennomskuet elitens arroganse.

Jeg må innrømme at det litt for ofte føltes ubehagelig å være tilhenger av OL-ideen. Prosessen drev meg fra ja-mann til tviler.

Se hvem som har ført an i prosessen! Det er eliten i idrettsforbundet, det er fremtredende personer i næringsliv og politikk. De har stått på tv, kikket ned på oss og fortalt i svulstige ordelag hvor eventyrlig bra OL-tanken er for alle.

Slik ble det etablert et inntrykk av at de som har personlig gevinst av det, har stått på for OL-saken. Det er de som kan tjene penger på OL i reiseliv og hotellbransjen, det er politikere, sponsorer og idrettsledere som øynet en plass på ærestribunen og det er de som har vunnet gull og vil sole seg i glansen en gang til.

Jeg sier ikke at OL-forkjemperne ikke har ærlige motiver, men de er kommet i et dårlig lys på grunn av en nedlatende holdning til grasrota i landets største organisasjon.

Dessverre kom det til å handle litt for mye om Oslo og hovedstadens behov for byutvikling og oppgradering av idrettsanleggene. Dermed etablerte de den klassiske motstanden mellom land og by.

I tillegg kommer preget av elitisme som idrettspresident Børre Rognlien bekreftet ved å snakke om 90 prosent oppslutning blant de 160 delegatene på idrettstinget. Igjen hoppet han lett over det ikke helt ubetydelige problemet at det ikke en gang er ja-flertall på meningsmålingene i hans egen organisasjon.

Beklager å måtte si det, Børre! Akkurat nå sto du på Dagsrevyen og bekreftet idrettsledelsens svakhet. Litt mye arroganse, lite selvkritikk og en nedlatende holdning til de som skal betale for OL med skattepengene sine. Jeg kjenner deg som en jordnær og trivelig fyr, men på tv fremsto du som prototypen på en pamp. Uten selvkritikk etter å ha vært med på havari. Slikt går ikke hjem hos det norske folk.

Idrettsforbundet påførte seg selv problemer, når de ikke forankret sin aller viktigste sak nedover i organisasjonen. Nå bør de sette seg ned og evaluere prosessen, ikke minst sin egen innsats.

Selvfølgelig handlet mye om motstanden mot det udemokratiske, selvgode og oppblåste IOC. Folk flest vil da ha OL, men ikke for enhver pris, og ikke for å tekkes folk som kommer hit og krever svarte biler med egen sjåfør, som krever at stadig nye retter med varmmat og drinker stilles til rådighet til alle døgnets tider.

Nå er tiden inne til å vise at breddeidretten har like stort fokus som toppidretten. Når det var vilje til å bruke så mye penger på en to-ukers OL-fest, må det være mulig å sette av en litt mindre sum til å bygge anlegg og utdanne gode ledere og dyktig trenere.

Til Høyre og Frp vil jeg anbefale at man begynner med å rette opp ubalansen i momskompensasjonen. Det man sparer på kanapeer og drinker og andre tjenester til IOC-pampene, kan brukes på å gi idretten den håndsrekningen den var lovet.

Det koster bare 50-60 millioner på innfri momskompensasjonen. Så blir det litt færre vafler å steke, litt færre lodd å selge og litt færre dugnadstimer på de mange ildsjelene.

Dem håndsrekningen fortjener de - selv om de veltet Oslo-OL.