Östersund: - Helt ærlig, og nå blir jeg sikkert hatet av alle trøndere, men jeg synes det er ganske dårlig. De kunne ha produsert mye mer snø nå som det har vært minusgrader, sier Tiril Eckhoff.
Skiskytteresset bor i Trondheim, men må ut av byen for å finne gode snøforhold. Sammen med Emil Hegle Svendsen, trondheimsgutten som har flyttet ut av Trøndelag, er hun klar på at forholdene for snøproduksjon ikke er gode nok i de største byene.
– Jeg er ganske heldig i og med at jeg reiser hele vinteren, så jeg er ikke avhengig av snø i Trondheim. Det var ikke snøen, men kjæresten som trakk meg til dit, smiler Eckhoff når Adresseavisen møter henne og Emil Hegle Svendsen i Östersund.
- Manglende skiføre i Granåsen irriterer meg kraftig
I den svenske skiskyttermetropolen er forholdene strålende. Snølagring over sommeren gjør sitt til at Östersund ikke er avhengig av snøfall og kuldegrader for å arrangere verdenscupåpningen tidlig i desember.
Mens det utenfor løypa kun er noen centimeter med snø på bakken, kan skiskytterstjernene boltre seg i en fem kilometer lang løype med nesten en halvmeter snø.
Sterk misnøye
– Det er ikke synd på oss som er toppidrettsutøvere. Vi kan reise dit snøen er, men de som går på skole i Trondheim er avhengig av tilbudet i nærmiljøet. Det er kjempeviktig for rekrutteringen til barneidretten, sier Hegle Svendsen.
Tiril Eckhoff har benyttet seg av den én kilometer lange kunstsnøtraseen på Saupstad.
– Det mangler kanskje litt i Trondheim. Det er jo veldig mange som ikke respekterer at det er en skiløype der. Det er ufattelig mange barnehagebarn som skal leke i snøen. Jeg skjønner jo det, men når det er så lite snø i Trondheim er det ikke så kult at løypene blir ødelagt. Så jeg har klikket litt, sier Eckhoff.
– På hvilken måte?
– Jeg sier ifra. Jeg synes det er teit at eldre synes det er kjempefint å gå på føttene i løypene når de kun er på én kilometer. Trondheim har mye å gå på sammenlignet med andre byer.
Avhengig av snø
Emil Hegle Svendsen mener problemet er det samme i Oslo. Han tror løsningen i fremtiden ligger i snølagring, slik Östersund har praktisert i en årrekke og som også Beitostølen nå har begynt med.
– Som Tiril sier, så er det mange om beinet. Når det kun er én løype med snø i Trondheim så skjønner jeg at hun synes det er dumt at hun ikke får trent bra nok. Vi er avhengige av gode forhold i de store byene hvis vi skal fortsette å høste talenter.
Han påpeker at det er ikke vesentlig stor forskjell på klimaet i Östersund og Trondheim.
– Beitostølen får jo svært mye igjen for at de er så tidlig ute med snø. De tjener masse på det. Jeg vet ikke om det er gjort noe regnestykke, men jeg tror ikke Trondheim som sådan hadde gått i minus i hvert fall.
– 600 000 for snølagring
Ildsjelen Stig Strand hos Hegle Svendsens klubb Trondhjems Skiskyttere er enig i at snølagring er veien å gå. Heimdal Ski og Trondhjems Skiskyttere står bak snøproduksjonsanlegget som har sikret skiføre de siste dagene.
– De to første årene vi hadde anlegget var det brukbart med kulde på et tidlig tidspunkt. I år er det ekstremt og det var da tanken om snølagring dukket opp hos meg.
Han anslår kostnaden for snøproduksjon, lagring og utkjøring til rundt 600 000 kroner. I dag bruker de to idrettslagene rundt 240 000 kroner årlig på snøproduksjonsanlegget.
– En ekstrakostnad på 300 000 – 400 000 kroner har vi ikke ryggrad til, men hvis dette klimaet fortsetter må vi trolig gå den veien, sier Strand.