Ifølge vår oversikt kan 13 løpere allerede ta skreddermål av VM-antrekket, mens like mange må bevise form for å komme til VM. Hvis vi antar at troppen blir på 12 menn og 10 kvinner, er det minst en håndfull løpere som ser VM-billetten glippe i siste øyeblikk.

Mest utsatt til ligger Eldar Rønning som har vært fast inventar i alle OL- og VM-tropper de siste ti sesongene. Klassiskeksperten fra Skogn kommer til å selge seg dyrt for en plass på femmilslaget.

Det er bare i Norge, og kanskje Russland, at det er så hard kamp om plassene på VM-laget. Bredden er vår styrke, men samtidig er det en ulempe at våre løpere må toppe formen til «feil tid» for å kvalifisere seg.

Vel så viktig som kampen om de siste plassene i troppen, er kampen om å få plass på de enkelte distansene. Jeg vil våge påstanden at alle norske herreløpere og de fleste kvinnene som starter i VM, er medaljekandidater. Nåløyet består i å få plass på laget. Nå er nåløyet flyttet til verdensarvstedet Røros.

Det er bare i Norge at det nasjonale mesterskapet har så høy status. Til og med Markus Hellner og Charlotte Kalla i Sverige må nøye seg med begrenset oppmerksomhet på tv. En sterk kontrast til NRKs vegg-til-vegg dekning.

Jeg fornærmer sikkert fotballfolket når jeg utroper NM i langrenn til vårt flotteste idrettsarrangement. Cupfinalen er den største festen, men ski-NM har den fine miksen av bredde og elite, frivillighet og profesjonalitet. Hele landet er representert på Røros denne uken.

Langrenns-NM er en enestående institusjon i norsk idrett. En gang i tiden var for eksempel skøyte-NM noe man så frem til. Nå registrerer vi resultatene med et skuldertrekk, hvis vi i det hele tatt får med oss hvem som ble mester. Andre norgesmesterskap har falmet nesten like mye.

Cupfinalen i fotball står seg bra, selv om også dette nasjonale høydepunktet begynner å tape litt status i fotballens globalisering. Men langrenn holder forbausende godt stand. Og det er ikke uten grunn.

NM var truet da Vegard Ulvang og Bjørn Dæhlie tidlige på 90-tallet heller ville stikke av til høyden for å samle røde blodlegemer enn å gå et litt unødvendig renn på en bortgjemt plass i Norge. I dag ser de nok bedre verdien i at de stilte opp, eller ble tvunget til å stille opp for NM.

For det er der forklaringen ligger. Skiforbundets ledere besluttet at alle landslagsløperne skulle gå to distanser i NM del 1. De skjønte at uten de beste ville NRK ikke være interessert i å stille med et team på 70-80 medarbeider for å sende så og si hvert stavtak. Og de skjønte at hvis de beste ikke stiller opp, så forsvinner både sponsorene og arrangørenes interesse for dette mesterskapet.

Dette elementet av tvang, som også Petter Northug stritter litt mot, er omdiskutert. Eliten kunne vært ørlite bedre forberedt om de fikk de ekstra døgnene i høyden. Men når vi ser tilbake på hva Norge har vunnet i OL og VM de siste tiårene, så blir den sutringen fornem nød.

Så la oss ikke tukle med noe av det mest vellykkede i norsk idrettskultur.