Markus Henriksen var endelig tilbake i storform etter måneder i kulden av Dick Advocaat. Han hadde også kjempet seg tilbake på landslaget. Så smalt det i kneet. Det var da han tok en samtale med seg selv foran speilet:

– Jeg bestemte meg for å vise hvem jeg er. Ikke lenger å være fornøyd med «bare å holde på» som fotballspiller. Jeg bestemte meg for å trene knallhardt i skadeperioden, og ikke se meg mer tilbake. Jeg har aldri vært bedre enn i øyeblikket, mener Henriksen.

Kåret til årets spiller

Midtbanespilleren hadde vært i flytsonen mer eller mindre sammenhengende siden han slo gjennom for RBK som 17-åring tilbake i 2010. Han ble kjapt fast på laget, spilte seg nesten like kjapt inn på landslaget og ble solgt videre til Nederland i 2012 - for så å gå rett inn på laget i AZ Alkmaar. I debutsesongen ble Henriksen også kåret til årets spiller av supporterne.

I desember 2013, derimot, opplevde 22-åringen for aller første gang den motgangen som har gjort at en del andre unge spillere har kommet tilbake til Norge. Alkmaar hadde akkurat sparket treneren, og erstattet ham med Dick Advocaat, stjernemanageren med et rykte på seg for å være knallhard. Noe Henriksen også fikk merke.

– Dagen før Advocaats første kamp var jeg i startelleveren på trening. Dagen etter var jeg vraket. Slik ble det i de neste månedene. Det spilte ingen rolle hvordan jeg presterte, sier Henriksen, som til slutt klarte å kjempe seg tilbake. Han fikk spille den siste drøye måneden av fjorårssesongen.

– Etterpå kom Advocaat faktisk bort til meg og beklaget at han hadde undervurdert meg som spiller, og at jeg ikke hadde fått spilt mer, sier Henriksen i dag.

Stille fra Høgmo

I fjor høst, med Advocaat sparket og ny trener inn (Marco Van Basten, som siden måtte trappe ned på grunn av helsetrøbbel), var Henriksen inne i varmen igjen. Han spilte godt i Nederland, men landslagsvrakingen fra høsten 2013 vedvarte. Henriksen hadde fått tilbakemelding av Drillo om hvorfor han ble vraket til Sveits-kampen (tap 0-2), men da Per-Mathias Høgmo overtok, ble det stille.

– Det er spesielt å få være med på landslaget, men jeg hørte ikke mye fra Høgmo da han overtok. Det synes jeg var rart, men bestemte meg for å ha fullt fokus på klubblaget og vise at landslaget går glipp av noe, sier Henriksen.

Da han endelig ble tatt ut igjen etter flere gode AZ-kamper sent i fjor høst, og var klar for Norge for første gang på over et år, smalt det i kneet på trening. Henriksen ble fortalt at han måtte belage seg på minst tre måneder på sidelinjen. Det var da han kikket seg i speilet.

– Ingen trodde jeg skulle være tilbake for fullt da vi dro på treningsleir tidlig i januar. Men jeg leverte mine beste testresultater noensinne, og siden har det gått veldig bra. Jeg er tilbake i favorittrollen som indreløper, og får endelig vist supporterne at jeg ikke bare er en ballvinner, men også kan score mål.

Jakter mesterligaplass

På de siste seks kampene har han scoret fire mål og bidratt til at AZ er på tredjeplass på tabellen – med los på Ajax som innehar den siste mesterligaplassen. Et Ajax-lag Henriksen var med på å slå på bortebane for noen uker siden.

– Vi har store muligheter for å ende topp tre, med en liten sjanse på andreplassen. Jeg var gjennom fem tøffe måneder i 2014, men nå storkoser jeg meg med fotballen igjen, sier han.

– Med tanke på motgangen: Hvordan er du sydd sammen mentalt?

– Jeg føler meg ganske tøff i hodet. Samtidig tror jeg at andre kanskje oppfatter meg som tøffere enn jeg egentlig er. Men jeg har lært mye i årene i  utlandet, blant annet at man må tenke litt mer på seg selv. Både medgangen de første årene og motgangen nå har gjort meg tøffere. Jeg har lært mye, svarer Henriksen.

Dreven bleieskifter

Han har to og et halvt år igjen av kontrakten. Derfor vil han heller ikke spekulere i om han snart er moden for større oppgaver.

– Det får vi ta som det kommer, sier han, som uansett har mer enn nok å tenke på for tiden. For en liten uke siden ble han og samboer Anne Helene foreldre til Lukas, som spiser godt, sover godt – og som gir pappa hodebry på stellebordet.

– Men bleieskiftene går bedre og bedre. Jeg var nervøs i starten for å gjøre feil, men har fått inn rutinene nå. Jeg tror dette også har hjulpet meg i hverdagen. Først forventningene til at Lukas skulle komme, og nå at han faktisk er her, smiler pappa stolt.

– Du er selv sønn av en fotballspiller. Hva med Lukas? Er han venstre- eller høyrebeint?

– Hehe… Han er like god med begge bein. Og Anne Helene (håndballspiller) er rask og eksplosiv. Det kan bli en bra miks, smiler Henriksen.