– Det er en utfordring å ha familie i en sånn setting, sier Stian Eckhoff.

Etter verdenscuprennene i skiskyting i Holmenkollen hadde 35-åringen, som er i ferd med å gjennomføre sin første sesong som trener for kvinnelandslaget i skiskyting, en mulighet til en liten uke hjemme hos samboeren Anne Ingstadbjørg og sønnen River Nicolay (2,5 år) i Trondheim.

Et etterlengtet pusterom foran VM i Kontiolahti, som starter torsdag. Spesielt når man har hele 170 reisedøgn i løpet av et år. Meråker-jenta Ingstadbjørg var selv en meget habil skiskytter og vet nøyaktig hva som kreves for å satse på toppnivå.

– Men nå har vi en liten en, og det er det som er den største utfordringen. Det blir mye for Anne når hun jobber 100 prosent, og jeg er borte tre uker i strekk, sier Eckhoff.

Får avlastning

Fra 2010 og frem til denne sesongen hadde han ansvaret for herrenes rekruttlandslag. Etter å ha blitt forfremmet til et elitelandslag er arbeidsbelastningen faktisk blitt mindre.

– Tidligere har jeg hatt ansvaret for IBU-cupen (nivået under verdenscupen) og full logistikk der. Nå er det andre som tar seg av logistikkbiten. Det betyr at jeg er mer til stede når jeg er hjemme. Det blir litt mer reising i forbindelse med VM, men bortsett fra det er reisenivået omtrent det samme. Og jeg blir avlastet mer, forklarer han.

Moren er sønnens klippe

Like fullt – reisingen har gjort at det er mamma Anne som har førsterangen hos sønnen.

– Jeg har vært mye borte i hele livet hans, og det er Anne som blir klippen i hans liv. Jeg er mer av og på, og det merkes jo. Når han søker trygghet, søker han til Anne. Det er bare noe man må akseptere og prøve å gjøre noe med i best mulig grad. Samtidig setter han kjempestor pris på når jeg kommer hjem, og vi har det veldig gøy sammen.

– Du er ikke en vilt fremmed?

– Nei, heldigvis ikke. Jeg møtte nok litt skepsis når han var på sitt minste, men det har glidd over

Likevel krever tilværelsen nok til at Eckhoff selv ikke ser lenger frem enn til VM i Holmenkollen neste år.

– Man merker at det koster for hele familien, spesielt når begge jobber full tid. Da tenker man at dette er et game man ikke blir gammel i. Det har jeg egentlig tenkt noen år, sier han.

Bygger lag

«Problemet» er bare at jobben hans er av den spennende sorten. Årets sesong skulle være en mellomsesong. Det var klart allerede ved sesongstart. Bærebjelken Tora Berger var borte. Et nytt landslag skulle bygges, med landslagstrenerens søster – Tiril Eckhoff – som eneren.

– Vi har mistet såpass mye rutine og har et veldig ungt lag. Vi må bare akseptere at dette vil ta litt tid før vi virkelig kan forvente det store. Denne sesongen skal vi primært jobbe med basisferdighetene til jentene, så vi har et sterkt utgangspunkt før vi starter oppkjøringen til VM i Holmenkollen. Det å ha VM på hjemmebane er en skikkelig utfordrende oppgave. Vi har få jenter å ta av, og jeg er avhengig av at min måte å tenke skiskyting på er godt nok til å få løftet opp et bredt damelag. Målet er å ha et så bredt lag at vi er med og kjemper om stafettseier uansett hvem som går, sier sjefen selv.

Håper på medalje

Derimot er ikke forventningene foran årets VM på samme nivå. Det er først og fremst søster Tiril de største forventningene er knyttet til. I tillegg har Fanny Welle-Strand Horn vist at hun på svært gode dager kan kjempe om medaljer.

– Vi har ikke satt oss noen resultatmål, og det er ikke for å være feige. Jeg er opptatt av å opparbeide mesterskapsrutine på de utøverne vi har. Men som lag har vi et ønske om å være utfordrere til medalje. I tillegg har vi Tiril, som vil være en medaljekandidat på sprint og jaktstart. Klarer vi å få en pallplass der, er vi kjempefornøyde. Da har vi innfridd litt av potensialet vi har nå, melder landslagstreneren.