Han klarte ikke å fortelle det.
Torsdag leder Jan Peder Jalland U21-landslaget for første gang. Norge møter San Marino i EM-kvalifisering.
For drøyt 20 år siden kjente en ung og lovende Jan Peder Jalland at han ikke var i form. Så ble han truffet av en fotball i pungen, og trodde det var derfor det gjorde vondt. Han hadde også vondt i ryggen og begynte å kaste opp litt blod. Likevel vant han en løpstest på fotballtreningen. Under en fotballkamp noen uker senere så han to fotballer.
Den kvelden googlet han.
– Testikkelkreft kom opp, sier Jan Peder Jalland.
Han følte seg helt ute av det og tenke han måtte gå til legen.
Legen trodde det var en cyste, men ba ham ta en blodprøve for å være på den sikre siden.
Da landslagstreneren var på alder med spillerne han nå er sjef for, ble han syk. Året var 2002. Det var ikke bare testikkelkreft. Den hadde spredd seg.
Da diagnosen ble stilt, gikk alt fort. Men tiden stoppet nesten opp da han dro til storebror Jørgen, som spilte fotball i Sandefjord på den tiden.
– Det var vanskelig, sier Jan Peder.
Tidligere Vålerenga-profil Jørgen Jalland (45) husker godt da broren sto på døren og fortalte at han hadde kreft.
– Jeg får frysninger når jeg tenker på det. Selv om jeg visste at han hadde hatt mye vondt, så var det et fullstendig sjokk for meg. Men han har alltid vært mentalt tøff og var klar på at dette skulle gå bra. Han tok den holdningen med en gang, forteller storebror Jalland til VG.
Jan Peder ble trukket ut til å være med på et prøveprosjekt med høydosebehandling med cellegift, siden han var ung og sterk. Tidlig på året 2003 troppet han opp på Radiumhospitalet. Det var kreft i den ene testikkelen, magen var full av kreft og den ene svulsten var fortsatt stor som en knyttneve etter behandlingen, han hadde 16–17 kreftsvulster i lungene før operasjonen og det var kreft på ryggraden.
Døgnet rundt, fem dager i uken fikk han cellegift.
– Da gikk jeg inn i overlevelsesmodus, minnes 43-åringen.
Han forteller sin historie til VG fra benken på Ullevaal stadion. Fotballen har vært med ham hele livet. Fra han spilte fotball med storebrødrene Jens og Jørgen under flombelysning hjemme i hagen på familiegården i Nykirke i Horten til trenerjobb i Borre, deretter Nesodden, så lærerjobb på idrettslinja på Nadderud videregående til trenerjobb for Stabæk og videre til aldersbestemte landslag hos Norges Fotballforbund i 2018.
Han vil ta ting på en positiv måte. Derfor vil han også at laget hans skal spille offensiv og positiv fotball. Han lærte noe viktig da han lå på Radiumhospitalet med sonde og intravenøs næring og kastet opp gjennom cellegiftkurene.
– Jeg gjorde oppkastet til en motstander. Da det kom så tenkte jeg: Kom igjen, så blir jeg ferdig med deg. Det var konstruktivt i en krevende situasjon. Du kan ta tak i det du kan gjøre noe med. Oppkastet kom uansett, men hva jeg tenkte på da oppkastet kom kunne jeg gjøre noe med. Å se mulighetene er noe jeg tar med meg som fotballtrener, selv om jeg selvsagt ikke alltid klarer det, sier Jan Peder Jalland og skuer utover Ullevaal-matta.
Han ble utslitt av høydosekurene med cellegift. Da den første runden var ferdig gråt han.
– Jeg var 22 år og det eneste jeg ville ha var mammaen min. Jeg brukte noen dager på å bli menneske igjen, sier Jan Peder.
Han møtte veggen og tenkte at han ikke klarte mer.
– Men etter noen dager var det opp på hesten igjen og inn i nye dager med overlevelsesmodus, sier Jan Peder.
Det var tre kurer med cellegift. Det fungerte. Kreften var borte.
Ett år senere, sommeren 2004, kom telefonen fra Radiumhospitalet. De trodde kreften var tilbake. Det kunne være en svulst bak brystbenet.
Jan Peder dro inn for en sjekk og ble lagt i narkose. Etterpå stakk han rett ned til Oslo sentrum for å møte familien til en avtalt middag på en restaurant. Han spiste biff. Så løp han på do. Han måtte spy.
– Jeg sto og gliste mens jeg spydde. Det var det beste oppkastet noen gang, jeg hadde jo spist nydelig biff. Jeg vet hva oppkast er, dette var en bra en, så jeg smilte og humret da jeg gikk tilbake til de andre, forteller 43-åringen.
Han fortalte ingen at han hadde vært til kreftsjekk.
– Jeg tror ikke hjertet til mine kjære foreldre og spesielt min mor hadde tålt at jeg har fått det tilbake.
Selv tenkte han ikke på resultatet, han hadde lovet seg selv å se fremover. Han hadde fokus på det han kunne gjøre noe med. Han bestemte seg for å være positiv, bevege seg og ta kontroll over tankene sine.
– Det klarte jeg 98 prosent av tiden jeg hadde kreft, sier landslagstreneren.
43-åringen hyller leger og sykepleiere han har møtt. De som behandlet ham i flere måneder på Radiumhospitalet var på middag på gården i ettertid. Han kan ikke få sagt nok fine ting om folkene og kompetansen på Radiumhospitalet.
Han forteller om foreldre og to brødrene som sto sammen med ham i alle utfordringene.
Men selv om kreften var borte, så skulle det vise seg at det kunne bli vanskelig å få egen familie. Legene avskrev det.
Siden behandlingen startet umiddelbart etter kreftdiagnosen frøs han aldri ned sæd. Han testet sædkvaliteten. Det ble tre tester og tre tomler ned.
– Da jeg møtte kona mi sa jeg at det er ikke sikkert at jeg kan få barn, men jeg tror det ordner seg. Men jeg kan ikke love deg noe, sier Jan Peder.
I 2018, like før han ble ansatt som landslagstrener for aldersbestemte landslag, ble han tobarnsfar.
Siden han hadde vært med på et behandlingsprosjekt ble han testet for kreft i ti år. Da han var til den siste kontrollen var kona med. Samme dag dro de rett til et annet oppdrag på sykehuset.
– De fant en måte med en nål i pungen. Jeg kunne få barn. Vi fikk både Josefine og Theodor på første forsøk, sier Jan Peder.
Han tror han hadde endt opp som fotballtrener uansett. Kreften gjorde bare at trenerkarrieren startet tidligere. Han gleder seg til å lede U21-landslaget i sine to første kamper de kommende ukene.
For mange år siden kom en fyr bort til ham og spurte om han ikke syns det var urettferdig at dette hadde skjedd ham, som en ung mann i begynnelsen av 20-årene.
– Jeg vet ikke hvorfor det rammet meg, men jeg er også litt glad det rammet meg, for jeg har håndtert det. Det var med kreften jeg fant meg selv, jeg er mye sterkere enn jeg var klar over. Jeg fant ut hvem jeg er som person det året. Jeg er en vanlig fyr som gjør masse feil, men jeg lærte og vokste på det. Jeg har et tankesett som er mye sterkere enn jeg trodde. Jeg bruker det til noe positivt, sier Jan Peder Jalland.
Så når spillerne mister ballen i en fotballkamp, så handler det først og fremst om hva de gjør når de har mistet ballen.
– Ting i livet kan gå galt, men det handler om hvordan du tar tak i det.