Bosman-dommen forandret fotballen for alltid, da det viste seg at idrettens egne regler kom til kort mot storsamfunnets holdning til arbeidstageres rettigheter.
Nå har idrettens indre logikk nok en gang tapt mot noe større. Selv om det er noen særpreg ved sport, er det ikke bare å heve seg over EU-systemets konkurranseprinsipper.
Uansett om man er for eller mot en mulig superliga, er det viktig å ikke glemme kjernen i avgjørelsen: Fotballorganisasjonene har tatt seg til rette.
Ledelsen har misbrukt makten sin. Det skal det nå bli slutt på.
Det skal ikke lenger kunne brukes trusler som virkemiddel overfor klubber som kan tenke seg at fotball kan arrangeres av andre enn dagens etablissement.
Ennå er det mange spørsmål vi ikke kjenner svaret på. Men mye tyder på at førjulen 2023 kan bli et vannskille for fotball-ledelse som vi kjenner den.
Det innebærer ikke nødvendigvis at dagens boble stekes i svoren, og at det hvert øyeblikk popper opp private turneringer overalt.
Men EU-rettens brutale tale gjør at UEFA og FIFA må fjerne verktøy de har trodd at de kunne ta opp og ned av kassen etter eget forgodtbefinnende.
Det kan i beste fall bety at fotballen presses til å få andre type ledere, basert på andre verdier, fordi det i et moderne samfunn rett og slett ikke kan fortsette med “noen har snakket sammen mens vi splitter og hersker-ledelse”.
På kort sikt kan nok organisasjonene prise seg lykkelig over at de som har kjempet for Superligaen har scoret det ene pr-selvmålet etter det andre. I sin opprinnelige form, der ingen kunne rykke opp eller ned, var hele superligaideen dødfødt fra start.
Slik sett ble det en pasning til Infantino og Ceferin at Superligaen ble lansert og parkert innenfor et svært kort tidsrom. Men det mulige turneringsformatet det nå fables om, er mye tettere på fotball slik vi kjenner den.
Selv om mange fortsatt vil tenke på snøen som falt og feilet i fjor når de hører ordet på S, er det vanskeligere å automatisk feie bort et format som ikke er like elitistisk som den opprinnelige planen.
Slik sett er det toppen av arroganse å bare ironisere over de som tross alt vant den juridiske fighten, slik UEFA-presidenten valgte å gjøre. Det er også viktig å ha i bakhodet at alle aktører som uttaler seg skråsikkert om fremtiden, har en utpreget egeninteresse i hva som skjer videre.
Det er jo noe rart over en situasjon der så svakt styrte organisasjoner som FIFA og UEFA nærmest har blitt good guys i offentligheten, som en følge av Superligaen har fremstått enda verre. Det er en altfor enkel historiefortelling, er å snakke om de snille som kjemper for et fellesskap mot de slemme kapitalkreftene.
Det er lav Florence Nightingale-faktor over UEFA og FIFA.
Strengt tatt handler ikke det virkelig store spørsmålet om det blir noe av planene til selskapet A22 eller ei. Rettsavgjørelsen er ingen motorvei til superligaen.
Det overordnede temaet, som når alt og alle, går ut på om organisering av idrett bør være i form av et monopol eller om en friere konkurranse gir et sunnere utfall.
Bør noen organisasjoner – fordi de alltid ha gjort det – ha enerett på et så sentralt samfunnsområde? Dersom svaret på det er nei, blir neste spørsmål hvordan vi må kunne kreve at de responderer på å bli utfordret.
Jeg synes ikke superligaforkjemperne har vært gode til å tale egen sak, og det var idiotisk å tro at de kunne bli en helt lukket klubb. Men de er heller ikke uten poenger.
Problemstillingen stopper neppe ved fotballen. Det er klare paralleller til diskusjoner vi har sett i mange idretter.
Her hjemme er dette en gjenganger i skikretser, der monopolet til Norges Skiforbund gjennom FIS-lisensen har gitt forbundet en voldsom makt overfor egne utøvere. Den utfordres igjen og igjen, og det blir interessant å se hvilke ringvirkninger den ferske rettsavgjørelsen kan få andre steder
Snarere jobber de selv for å skvise ut mest mulig. En ny Champions League-ordning kommer ikke på plass fordi verdier eller vern av spillere settes i høysetet, men fordi mye vil ha mer. Og da snakker vi vel så mye om penger som det som skjer på banen.
Det er for tidlig å spå hvor raskt vi eventuelt vil få store endringer.
Men det er uansett en merkedag at spillereglene tydeliggjøres såpass klart som det vi fikk se av dommerne.
Akkurat nå er alt i spill.
Det er i seg selv høydramatisk.
Uefa-presidenten latterliggjør det nye Super League-formatet: – Fotballen er ikke til salgs
Torsdag holder Fotball-Europa pusten: Super League kan bli realisert