– Ja, jeg er jo et vanlig menneske. Jeg har en vulkan i meg, og den har jeg lært meg å temme mer enn før, sier Norges islandske landslagssjef til Adresseavisen.

– Jeg tror ikke jeg hadde taklet det like bra i mine tidligere år som trener. Da hadde det nok bikket over flere ganger i intervju, legger han til.

– Ikke OL-nivå på alle spørsmål

Både under VM i Kina i 2009 og VM i Brasil i 2011 hisset Hergeirsson seg opp over både håndballeksperter og spørsmål fra mediene, men det var da Norge trøblet som mest under OL i London i 2012 han slet som verst med å holde igjen.

– OL i London var krevende. Det var en av de mest krevende situasjonene jeg har stått i. Det handlet om totalsituasjonen, og det var frustrerende fordi vi slet med å få til spillet vi visste vi kunne. Da må jeg si at jeg ikke synes det var OL-nivå på alle spørsmålene, og ikke på ekspertene heller. Det var utrolig mange rare spørsmål, men mange gode også. Det var blandet, som spillet vårt, sier Hergeirsson.

Det er selvsagt først og fremst når prestasjonene ikke er så gode som han ønsker, at de plagsomme spørsmålene også kommer.

Men der han virkelig hadde fyrt seg opp som yngre, sier han nå at han har lært seg noen triks for å bevare fatningen.

– Men jeg mener vi må ha mulighet til å spille på registeret. Jeg vil ikke være en som folk ikke ser at bryr seg om det vi er med på. Jeg blir aldri noe steinansikt. Det er det andre som kanskje er. Så forsøker jeg å være saklig så langt jeg klarer, og det kan hende jeg bommer iblant, sier han.

Bruker humor

Norge har gått gjennom det innledende gruppespillet på best mulig vis, og tar med seg fire poeng inn i hovedrunden som starter med kamp mot Spania lørdag.

Hergeirsson har en yngre og mindre erfaren spillergruppe å rå over i år enn tidligere, og er påpasselig med hvordan han fremstår også innad.

– Jeg håper jeg ikke blir oppfattet som altfor alvorlig og seriøs. Jeg har mye humor, og bruker det i ledelse. Det er viktig, og jeg bruker gjerne meg selv i gruppen for å løse opp stemningen. Vi ledere og trenere har et veldig stort ansvar, for spillerne ser til oss og lodder stemningen. Har trenerne troen, er de stresset, har de kontroll? Stressede, irriterte og sinte trenere får ofte stressede og frustrerte spillere, sier landslagssjefen.

Har jobbet med kroppsspråket

Han har ikke noe ønske om å bli oppfattet som en surpeis.

– Nei, det er jeg ikke. Da kjenner man meg ikke i det hele tatt. Men jeg har måttet jobbe mye med kroppsspråket. Det har vært spillere og andre som har tolket meg som sur når jeg bare står og tenker. Da er jeg ikke sur, men jeg grubler – og da kan jeg se morsk ut. Det var noen modne spillere som en gang turte å stille meg spørsmålet om jeg var sint, fordi de mente jeg så sint og irritert ut. Det var jeg ikke, men det var nyttig for meg å høre.

For:

– Det viser at kroppsspråk og utstråling er viktig. Spillerne følger godt med trenerne sine, de tolker oss og leser oss. Det er viktig med et offensivt og godt kroppsspråk i med- og motgang. Samtidig må man spille på registeret også. Du kan vise at du kan være lei deg og irritert, men bare kort tid av gangen, mener Hergeirsson.

Noe som minner om et relativt kjent RBK-postulat.

Men sint – det vil han ikke ha på seg at han er.

– Det er uhensiktsmessig. Det har jeg fått erfare i min reise i trenerkarrieren. Det tapper bare for energi, krefter og fokus, sier han.

Smilet på lur: Thorir Hergeirsson og Camilla Herrem på trening i Ungarn. Foto: Vidar Ruud/NTB scanpix