For en VM-start! Den hadde dramatikken, den hadde duellene, den hadde stemningen og den hadde følelsene. Til slutt sto de to beste igjen på toppen. Trøndelag – Resten av verden 2-0.

Takk og pris at Stina Nilsson fulgte Marit Bjørgen til døren! Øyeblikket det sto og veide mellom Norge og Sverige skapte spenningen og den elektriske stemningen som skal ledsage store idrettsøyeblikk. Magisk er ordet.

Petter Northug løftet om mulig opplevelsen enda et hakk. Han manet frem villdyret i seg da han trengte det som mest. Etterpå felte machomannen sine tårer på seierspallen. Tårene forteller bedre enn ord hvor viktig den seieren var.

Med sprinten i beltet åpnet Petter Northug seg og delte tanker han har båret for seg selv. Spak og følelsesladet ga han et tilbakeblikk på tiden fra fyllekjøringen på Byåsen til Lugnet skistadion. Selv tror han denne gullmedaljen blir stående som den viktigste i hele hans forgylte karriere. Da han la den brikken på plass i puslespillet forsto vi hvor viktig denne seieren var, og hvor smertefull den siste sommeren har vært.

Sprinten handlet om mye mer enn å vinne den distansen han manglet i samlingen. Den handlet om å gjøre bot for sitt livs verste opplevelse, for å ha sveket familie, venner, teamet sitt og den store skaren av tilhengere. Den tanken har vært sporen til ekstra innsats gjennom tusen treningstimer. Den ble en besettelse, og det var den besettelsen som drev ham gjennom det dyriske rykket som avgjorde VM-sprinten.

Noen vil kanskje ty til begrepet revansj. I mitt hode blir det misbruk av ordet. Man kan ikke revansjere en trafikkulykke med å vinne skirenn, men man kan vise i ord og handling hvor sterkt man ønsker å rette opp inntrykket og søke tilgivelse for en totalt uforsvarlig handling.

Det lyktes Petter Northug med. Nå kan han få fred med seg selv. I dag har nok Northug en sterkere posisjon i det norske folks bevissthet enn noensinne.

Omstridt, utfordrende og kontroversiell vil Northug alltid være. Når han er på det mest opprørske gjør han skillet mellom å være beundret og foraktet til en balansegang på slak line. I det totale bildet hjelper det å blottlegge seg og avsløre sårbarhet under det tøffe ytre.

Marit Bjørgen var gjennom en bølgedal som varte i flere år. Da hun kom tilbake sterkere enn noensinne var hun nesten usårbar som idrettsutøver og menneske. Nå har Northug vært gjennom en nesten like lang og enda dypere bølgedal. De som takler motgang, reiser seg med en solid rustning til å takle nye nedturer.

Seirene og karrieren til Marit Bjørgen er sjelden like dramatisk som Northugs, men ikke mindre imponerende. Hun vant sitt første VM-gull i sprint i 2003. Da var sølvvinner Stina Nilsson ti år. Fortsatt har hun like stor glede og motivasjon til å gjennomføre alle de tunge treningsøktene gjennom sommer og høst. Og hun gjør jobben bedre enn noensinne.

Både Marit og Petter kjenner oppskriften på gull. Petter hadde ikke vunnet dette rennet om det var en vanlig verdenscup, neppe Marit heller. Men de klarer å åpne døren til det innerste rommet i kjelleren og finne krefter som de knapt ante at de hadde. I det rommet finnes idrettsutøverens eneste lovlige dopingmiddel. Det kalles adrenalin og var drivstoffet Petter og Marit brukte da de trosset smerte og melkesyre i den avgjørende fasen.

Både Marit og Petter har vært i denne situasjonen så mange ganger at de evner å ta de riktige beslutningene under stress. De har referanser fra en lang karriere og vet hvordan de skal optimalisere konkurransedagen.

Det finnes bare ett ord som dekker egenskapene til slike utøvere. Vinnerskaller.