I bygda Brekken i Røros kommune bor det 300 innbyggere og alle er medlemmer i det lokale idrettslaget.
De nektet å la seg stoppe selv om kommunen ikke ville bevilge penger til ny kunstgressbane. Sammen satte de i gang en storstilt dugnad. Etter 500 solgte luer og 1,5 millioner i pengedonasjoner står banen klar.
LES PÅ PLUSS: Kongen av speldugnad
Iver (3) har tatt på seg den gule arbeidsbuksa og er klar til å hjelpe bestefar Ola Strickert (74) med siste innspurt av dugnadsarbeidet. Yngste- og eldstemann av arbeiderne er ikke de meste effektive, men bidrar med det de kan. Det gjenspeiler holdningen i hele bygda.
Strickert har vært banemester i mange år, og har blant annet hatt ansvar for gressklippingen. Først når kunstgresset er på plass kan han kalle seg fulltidspensjonist.
Utfyller hverandre
I Brekken hadde den gamle torva ligget siden 1971, da Bjørn Wirkola storspilte for andredivisjonsklubben. Nå er de i femte. Per Inge Sjøvold, lederen i idrettslaget, er minst like stolt over å være brekking i dag.
– Det har tatt ett og et halvt år, med mye motgang og økonomiske utfordringer, men vi var aldri i tvil om at vi skulle klare det, sier han, og ser fornøyd ut over dagens rundt 20 oppmøtte dugnadsarbeidere.
LES PLUSSKOMMENTAR: Idrett er politikk
Brekken IL fikk avslag på søknaden om midler til ny kunstgressbane fra Røros kommune. Det satte ingen stopper for bygda der alt kan løses med en god gammeldags dugnad.
Sparte millioner
– Vi har vært rundt fem mann i arbeidsgruppa som har organisert alt sammen. Men bygda er veldig komplementær, og har virkelig stått frem som en sterk enhet med et utrolig fellesskap. Alle har bidratt på en eller annen måte, sier Sjøvold.
Bygda ligger 700 meter over havet, en halvtimes kjøretur fra Røros. De har lange, kalde vintre, noe som gjør vedlikeholdet av gressmatta vanskelig.
– Vi har to seniorlag som trener og spiller hjemmekamper på banen. Med så mye snø på vinteren og våte somre, blir det fort til en jordbane. Torva har ligget i 40 år, og gjort jobben sin, sier han.
Solgte torva
Etter mye om og men fikk Brekken IL et lån av Røros kommune på 600 000 kroner, i tillegg tok de et byggelån på rundt to millioner. Utover det har bygda stått for en vanvittig økonomisk dugnad.
– Gjennom den jobben vi har gjort selv, har vi spart 1,5 millioner. I tillegg har luestrikkerne samlet inn over 100000 kroner, og på toppen av det hele har vi fått donasjoner fra privatpersoner og lokale bedrifter på 1,5 millioner. Det sier litt om engasjementet når menighetsrådet gir 15000 kroner, sier Sjøvold.
Banen endte med en prislapp på 5,4 millioner kroner. Det er mye penger for et lite idrettslag, men fotballgruppa har solgt det som selges kan for å gjøre kostnadene så små som mulig.
– Den gamle torva har blant annet havnet på hyttetaket til Bjørn Wirkola. En hytte vi for så vidt også bygde på dugnad. Det som ble igjen av banen blir nå solgt som matjord. Det har vi til sammen tjent rundt 100000 kroner på.
Alle bidrar
Den nye baneansvarlige, Jørgen Ryttervold, hinker rundt på krykker etter en ulykke med gressklipperen, og er spesielt glad for å få kunstgresset på plass. Selv har han vært ansvarlig for å engasjere bygda til dugnad, og forteller om en unik innstilling blant brekkingene.
– Jeg har hatt den letteste jobben. Når jeg spør fem stykker om de kan møte opp, kommer det alltid ti. Det har nesten vært så ille at det har gjort jobben til mat- og strikkedamene vanskelig. Vi vet aldri hvor mange som dukker opp, forteller han.
Penger fra grava
Planleggingen av ny bane startet i januar 2014. Deretter begynte ballen å rulle, og 10. mai i år satte de spaden i jorda. Det er ikke bare det siste året ildsjelene i Brekken har samlet inn penger. På kontoen til femtedivisjonsklubben sto det allerede over én million kroner, som kom godt med under byggingen.
– Det finnes et sært fenomen i bygda. Veldig mange skriver i dødsannonsene at de ønsker en pengegave til Brekken IL, i stedet for blomster. Ikke til kreftforeningen eller sykehjemmet, men til oss, forteller Ryttervold.
Ildsjel
Alle de fremmøtte; dugnadsarbeidere, fotballspillere og kaffekokere trekker frem Knut Tamnes som den personen med fleste arbeidstimer på banen. I tillegg til fast jobb, har han brukt kvelder, netter, helger og ferien på å komme i mål med det nye anlegget.
– Dette er ikke bare en fotballbane, det er bygdas viktigste samlingspunkt. Alle har hjertet i klubben og miljøet er helt unikt. Her møtes unge og gamle til kamper, kveldsmat, pub- og quizkveld. Derfor er dette prosjektet så viktig.
Midt i fellesferien tenkte arbeidsgruppa å ta seg en uke fri. Både med tanke på seg selv, men også for ikke å plage beboerne med dugnadsarbeid. Det gikk ikke helt som planlagt.
– Pensjonister og andre møtte opp uoppfordret for å hjelpe til, og da kunne jo ikke vi andre ta fri, sier Tamnes.
Så langt i år har klubbens to lag, i femte- og sjettedivisjonen, spilt bare bortekamper. Den siste halvdelen av sesongen skal de spille hjemme på et rykende ferskt kunstgress.
Til tross for den storstilte jobben som er lagt ned, er det ingen som har ambisjoner om å klatre på tabellen.
– Motivasjonen ligger ikke i å bli en tippeligaklubb. Vi vil bare holde bygdas møteplass ved like. Her tar vi oss fri tre timer midt i elgjakta for å møte sambygdingene på kamp, så mye betyr det for oss.
Mer å gi
Ingen har oversikt over hvor mange timer, eller årsverk, som er lagt ned. Men alle vet at det er mange, og veldig mye hardt arbeid. I dag har de jobbet fra klokken syv, og avslutter når A-laget skal trene klokken 18.00. Idrettslederen spør om noen er slitne.
– Aldri! Vi har mer å gi, stemmer alle i.
Samme kveld tar de aller fleste fri for å dra til Røros og se på spel. De har nemlig fått gratisbilletter – fordi Brekken IL satte opp tribuneanlegget. På dugnad, selvsagt.