PYEONGCHANG: Fellesstart på skøyter er tilbake på OL-programmet for første gang siden 1932. Norges deltaker er Sverre Lunde Pedersen, trollmannen fra Os, som allerede har bronse og gull fra dette OL.
– Jeg vil ikke akkurat utrope meg som noen gullfavoritt på fellesstarten, men jeg er en av de startende som har en sjanse, sier Lunde Pedersen når BT møter ham i OL-byen.
Han har hatt hektiske dager etter bronse på 5000-meter og gull på lagtempoen, der han var lokomotivet som dro Norge inn til seier. Gratulasjonene har haglet inn på mobilen, og Lunde Pedersen har unnet seg selv å lese noen avisartikler om bragden, sjekke hva som skrives på sosiale medier, og ikke minst se løpene i reprise.
– Da jeg så reprisen gikk adrenalinet opp. Men det er jo viktig å nyte det litt, smiler Lunde Pedersen.
Her ser Lorentzen OL-gullet ryke
Tøffe diskusjoner
Da den moderne skøytesporten vokste frem for om lag 150 år siden, var amerikanerne og europerne uenige om hvordan konkurransene skulle utformes. I boken «To indre og vekk me’n» av Eldar Høidal kan man lese at mens europeerne gikk på tid, var amerikanerne var uforstående til at ikke vinneren skulle kåres med fellesstart og førstemann i mål som vinner.
Da det internasjonale skøyteforbundet ble stiftet i Nederland i 1892, var ikke amerikanerne til stede for å protestere mot at det ble vedtatt at man skulle gå parløp på tid.
«Misnøye med parløpvedtaket bidro til at USA holdt seg borte fra den internasjonale organisasjonen fram til 1921», skriver Høidal. Den ene gangen fellesstart har vært i OL, var i 1932, i Lake Placid, USA.
Mikael Flygind Larsen, Eurosports skøyteekspert, er glad fellesstart er tilbake på OL-programmet.
– Jeg tror det kan kapre yngre fans. Fellesstart er mer action og det er førstemann til mål. Du slipper å vente flere par før det blir avgjort.
Lunde Pedersen har vært med på fellesstart i verdenscupen fire ganger, sist i 2015. Han har én tredjeplass å vise til. I VM 2016 var han også med, og ble nummer 14.
– Jeg har bare gjort dette tre-fire ganger før i verdenscupen, forteller Lunde Pedersen. Han ser på deltakelsen som en ren bonus på slutten av OL.
– Kommer jeg meg til en finale, kan alt skje, sier osingen.
Finnens storsinnede valg kan ha kostet Lorentzen OL-gullet
Svak spurt
Klikk på faktaboksen under for å se hvordan fellesstarten fungerer.
I finalen er det ganske enkelt om å gjøre å være blant de tre beste i mål for å ta medalje. Eurosport-ekspert Mikael Flygind-Larsen sammenligner fellesstart på skøyter med et vanlig sykkelløp. Skal man forfølge sykkelmetaforen er Lunde Pedersen heller som en knallsterk sammenlagtrytter med stor kapasitet, enn en spurter.
– Det å bare ligge i feltet vil ikke funke for Sverre. Han har ikke det rykket, toppfarten og manøvreringsegenskapene som de beste har, sier Flygind-Larsen. Løsningen for Lunde Pedersen er å komme seg fri fra hovedfeltet alene eller i et såkalt brudd med noen få løpere.
– På et tidspunkt, kanskje etter 11 av 16 runder, må han bare gå «all in», og håpe at det holder til mål. Sverre kan klare det, nå er han kanskje den aller sterkeste til å gå flere runder alene, mener Flygind-Larsen.
Lunde Pedersens kjæreste: – Når jeg går bananas, roer Sverre meg ned
Samarbeid med Kramer?
Løpere Lunde Pedersen da kan få hjelp av, er for eksempel Sven Kramer eller Bart Swings, som ligner på ham selv. Verdenscupleder på fellesstart er sørkoreanske Seung-Hoon Lee. Den tidligere verdensmesteren på kortbaneløp - der det alltid er fellesstart - er en rev til å manøvrere seg gjennom feltet og til å spurte.
– Jeg må bare prøve å komme meg avgårde midtveis. Det er det som er taktikken. Jeg tror ikke jeg har sjans til å vente på en spurt, sier Lunde Pedersen.
Lagkamerat og OL-mester Sindre Henriksen har tro på kompisen.
– Sverre har et bra hode, og han er sterk. Spørsmålet er om han er rask nok på slutten. Det er en nøkkel at det ikke er for mange med, mener Henriksen.