- Det finnes mange eksempler der man helt klart har undervurdert hvor risikabelt det er å arbeide gjennom en tolk. Den risikoen vil øke jo mindre profesjonell tolken er, uttalte NTNU-stipendiat Patrick Kermit i retten i dag.
Kermit er selv døvetolk, og har vært med på å etablere tolkeutdanningen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. I dag ble han innkalt som forsvarernes sakkyndige vitne i retten. Den drapstiltaltes (44) forsvarer Abid Q. Raja har siden før rettssaken startet ønsket å utsette saken, grunnet det han mener er omfattende tolkefeil i det første politiavhøret av tiltalte.
LES OGSÅ:
- Ble feilinformert av tolk
Begjæringene om utsettelse ble avslått både av Trondheim tingrett og Frostating lagmannsrett. Forsvarerne har tidligere uttalt til Adresseavisen at de frykter for sin klients rettssikkerhet, og i dag innkalte de Patrick Kermit for å gi sin ekspertuttalelse om tolking.
Han understrekte at han uttalte seg på generelt grunnlag og ikke har kjennskap til verken den omstridte tolken eller dokumentene i Stavset-saken.
Trekker sakkyndige i tvil
Forsvarerne reagerer på at den omstridte tolken også er brukt i tiltaltes samtaler med de rettspsykiatrisk sakkyndige. De mener deres konklusjon om at han var tilregnelig da han skal ha drept sønnen ikke kan legges til grunn, fordi den kan ha vært basert på feiltolket informasjon. Etter å ha hørt Raja redegjøre for den omstridte tolken, uttalte Kermit, som til daglig er høgskolelektor, at tolken kunne virke som en ufaglært person.
- Man involverer seg med en veldig høy risiko dersom man velger å bruke den personen til noe som er så avansert som å snakke med en psykiater eller en psykolog.
Medaktor Eirik Lereim understreker at de sakkyndige har brukt flere tolker i arbeidet med å vurdere tiltaltes tilstand.
- Det er naturlig å fokusere på tolking i en sånn sak. Samtidig er det viktig at man belyser selve saken, også. Det er det full anledning til her da den tiltalte er til stede sammen med to nye, autoriserte tolker, sier Lereim til Adresseavisen.
- Uheldig tolkesituasjon
Kermit mener man kan stole mest på de kommunale tolketjenestene, men virket tvilende til de private aktørene ettersom tolk ikke er en beskyttet yrkestittel:
- Mange arbeider som tolker, fordi de ikke kommer seg inn på det ordinære arbeidsmarkedet. Det å melde seg som tolk hos de private aktørene en mulighet til å tjene inntekt, uttalte stipendiaten.
Han understreker behovet for at tolker som brukes til krevende oppdrag, som lege- psykologtimer, i retten og ved politioppdrag.
- Mange av de private aktørene drives etter mer rene markedsøkonomiske prinsipper. Dette er selvfølgelige uheldig, men det er også en situasjon som er muliggjort av at det ikke fra offentlig side er gjort noe som helst for å formalisere hvilke krav det stilles til å bli tolk, sa Kermit.