At femmila i Holmenkollen utgår i 2025 har skapt sterke reaksjoner. Sprinten i Drammen blir heller ikke noe av.
Istedenfor er det lagt opp til tre løp i Holmenkollen, men distansene er ikke kjent ennå.
Årsaken er femmila i VM i Trondheim helgen før. Og det har vært skrantende deltagelse på femmila i Holmenkollen, som har pleid å være helgen etter mesterskap.
FIS’ rennleder for langrenn, Michel Lamplot, håper Kollen-femmila kommer tilbake i 2026, men kan ikke love noe.
– Vi diskuterer nå for å finne en løsning, men ingenting er klart, sier Lamplot til svenske Expressen.
Sverige-helten Johan Olsson foreslår å dele ut flere verdenscuppoeng og mer premiepenger i Holmenkollen enn andre renn. For å lokke flere løpere på start.
– Jeg synes det skal være en slags «grand prix-følelse» over noen konkurranser, at de skal bety mer. Som premieren. Som Davos. Som Holmenkollen, sier Olsson til Expressen.
Han kommer lattermildt med denne trusselen dersom femmila i Holmenkollen ikke finner tilbake på rennprogrammet:
– Da blir jeg femmilsaktivist og sultestreiker.
Britiske Andrew Musgrave lover at han i så fall skal streike med Olsson.
– Jeg blir så provosert! Det er fullstendig hodemist å droppe femmila, sier Musgrave til VG.
Italienske Federico Pellegrino ber politikerne finne ut hvordan de kan få til femmilsfest i Kollen uten at det havner tett på femmila i mesterskap.
– De bør tenke mer på sporten og ikke bare business. Jeg synes Holmenkollen er en fantastisk arena. Vi kan få til mye med mer «normale» renn også, men det ekte rennet her er femmil, sier Pellegrino.
En annen snakkis etter årets Kollen-helg er igjen bråket i skogen.
Frida Karlssons maktdemonstrasjon på femmila under den store festdagen lørdag ble overskygget av slåsskamper og bevisstløs ungdom ute ved Frognerseteren.
– Jeg synes det er kult at folk kommer med alt av venner til fest. Så er det selvfølgelig en nedside og kjipt at det sklir såpass ut for noen. Jeg vet ikke helt hva man skal gjøre med det, sier Harald Østberg Amundsen.
«Tenåringsfyll» er en beskrivelse som har gått igjen.
– Det er ikke et arrangementsproblem, det er først og fremst et samfunnsproblem. Man må snakke med ungene sine og si hva som er greit og ikke. Det kunne vært hvilken som helst idrett, sier Pål Golberg.
– Det er mange ungdommer som samles på samme plass som har det artig. Så går det alltid litt over stokk og stein, sier Johannes Høsflot Klæbo, som vant herreløpet søndag.
– Vi må finne en balansegang og ha nok folk ute der som får det til å bli bra for alle. Det er så god stemning og en tradisjon, sier Klæbo.
Han advarer mot å fjerne folkefestene.
– Det bygger sporten vår. Og det er artigere for publikum at det er god stemning. Skiskyting har vært flinke der, sier Klæbo.