Pål Andreassen har vært sykelig overvektig det meste av sitt voksne liv. I 2010 var han på sitt tyngste. Han veide 185 kilo og dagene besto i sjokolade, brus, peanøtter, kaker og is - i tillegg til solide frokoster og middager, kveldsmat og nattmat.

Et møte med lillebroren i påsken 2010 endret alt. Broren som, i likhet med Andreassen, alltid hadde vært overvektig, hadde nå rast ned i vekt ved hjelp av en slankeoperasjon.

- Da han nærmest kom flygende inn gjennom stuen med sin nye kropp, gikk det kaldt nedover ryggen min. Da bestemte jeg meg for å gjøre noe, sier Andreassen, som også har en tredje bror som har gått mye ned vekt etter en slankeoperasjon.

I starten fokuserte 57-åringen kun på mat og trening, men han forsto raskt at livsstilsendringen ville ta tid, så han laget seg en femårsplan. Han spiste mindre og sunnere, og begynte å gå på daglige turer. I løpet av de to neste årene raste han ned 85 kg i vekt. At det skulle gå så fort, var verken planlagt eller forventet.

Mislikte skolen

I møte med en kostholdsveileder, som satte den livslange overvekten i sammenheng med det mentale, skjønte han at han også måtte ta tak i andre deler av livet. Han forsto at det var en grunn til at han hadde spist så mye. Den samme grunnen gjorde at han drakk altfor mye alkohol en periode.

- Jeg har slitt med sosial angst hele livet. Jeg husker at jeg mislikte å gå på skolen og i selskaper. Det var på det nivået at om det var fire mennesker i et rom, og en av dem var en jeg ikke kjente, så gikk jeg ikke inn. I femtenårsalderen begynte jeg med alkohol for å døyve angsten, og helgene mine ble fort ovale. Jeg drakk i 20 år, sier trebarnsfaren fra Torpa i Oppland.

Da han var 35 år, bestemte han seg for å slutte med alkohol. Nå ble jobbing og mat hans måte å takle og døyve angsten.

- Jeg jobbet 12-16 timer i døgnet, seks-syv dager i uken. På den måten unngikk jeg et sosialt liv. Men siden jeg bare sov to-fire timer i døgnet, var det mer enn nok tid igjen til å spise. Jeg spiste mye på jobb og i timene utenom jobb. Jeg var kraftig i ungdommen, men nå ble jeg sykelig overvektig, sier han.

- Døyve angsten

I nesten tyve år levde han et liv med altfor mye mat og jobbing. Da han tok tak i livet sitt påsken 2010, og klarte å gå ned 85 kg, trodde han at alt ville bli bra. Men angsten var ikke blitt noe mindre.

- Først da skjønte jeg at alkoholen og maten handlet om å døyve angsten, forteller Andreassen.

Han bestemte seg for å konfrontere angsten og gjorde noe som tidligere ville vært utenkelig for mannen som unngikk sosiale sammenhenger og ukjente: Han fortalte sin historie på Tonsåsen rehabilitering - et senter med hovedfokus på rehabilitering av brukere med sykelig overvekt.

- Jeg sto nesten bokstavelig talt og holdt en i hånden mens jeg fortalte. Men historien min traff de som hørte på, sier han.

Siden har han holdt 15-20 nye foredrag på senteret, og har også fått en prosjektstilling der.

- Det var en tilfeldighet som gjorde at jeg skjønte betydningen av den mentale biten. Nå sier jeg at 90 prosent ligger mellom ørene.  Det er inni hodet overvekten sitter. De aller fleste av de som går ned i vekt, går opp igjen også. Det handler om å tenke langsiktig, være motivert, og gjøre det til en livsstilsendring for livet, sier Andreassen.

Syklet landet rundt

De siste månedene har han brukt til å sykle landet rundt. I løpet av 105 dager har han syklet 5120 km og vært innom alle de 19 fylkene. Prosjektet "85 kilo lettere - Norge rundt på sykkel" kom i stand fordi han ønsket å inspirere andre overvektige til å ta tak og gjøre noe med vektproblemene sine. Underveis på turen holdt han 30 foredrag.

- Sykkelturen var en eneste stor opptur. Det ga meg muligheten til å møte tjukkaser og fagfolk over hele landet og dele min historie om hva som kreves for å komme over dørstokkmila og lykkes med en livsstilsendring av dette formatet, sier Andreassen.

Men selv om han nå har fått selvtillit på å holde foredrag og på å mestre en del andre sosiale sammenhenger, er den sosiale angsten fortsatt der.

- Da jeg syklet rundt i Norge snudde jeg ofte i restaurantdøren, fordi jeg ikke turde å gå inn. Jeg ble også stående utenfor en hotellresepsjon og vente fordi det var så mange folk der. Men de tingene jeg har fått til, får jeg selvtillit på, som å holde foredrag. Men det er noe helt annet med selvbildet. Det er fortsatt dårlig, sier Andreassen.

- Ta tak i det mentale

- Hva gjør du for å få bedre selvtillit og selvbilde?

- Det er en kontinuerlig prosess og jeg tenkte mye på det da jeg syklet. Når jeg som tross alt har fått til og opplevd så mye de siste 4,5 årene fortsatt sliter så mye som jeg gjør, hvordan er det da for alle de som fortsatt sitter mellom fire vegger og ikke har begynt på sin prosess? Nå snakker jeg ikke bare om tjukkasser, men folk generelt. Erfaringen min siden jeg begynte å holde foredrag sier meg nemlig at dette er ikke bare et tjukkasproblem, sier 57-åringen.

- Hvilke råd har du til andre som vil ned i vekt?

- Det finnes kun en måte å gå ned i vekt på for godt, og det er en varig livsstilsendring. Da må man bruke tid og langsiktighet, og ikke quick fix-løsninger. Spis sunn, men vanlig mat, og like viktig som hva vi spiser, er måten vi spiser på. Så det viktigste er å ta tak i det mentale, om det er noe å ta tak i, sier han.

Høna eller egget?

Leder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold og professor ved Universitet i Oslo, Jøran Hjelmesæth, forteller at psykiske plager, som angst og depresjon, er vanlig blant folk med overvekt.

- Det er ikke tvil om at mange som sliter med sykelig overvekt har en tendens til å bruke mat for å regulere vonde følelser. Dette gjelder spesielt kvinner. Men jeg er litt redd for å sykeliggjøre overvekt og fedme, for det er ikke sånn at alle som er overvektige har et problem, sier Hjelmesæth.

Han får ofte spørsmål om psykiske plager gir økt risiko for vektøkning, eller om det er vektøkning som gir psykiske plager.

- Det er skrevet mange artikler om dette, og alle konkluderer med at det går begge veier og at det er gjensidig forsterkende. Er du for eksempel deprimert, har du større risiko for å bli overvektig og fet, og er du overvektig og fet, så har du større risiko for å bli deprimert. Derfor er det viktig at man tar hensyn til det psykologiske når man behandler overvektige. Der tror jeg vi har mye å lære, sier Hjelmesæth.

Han forteller at en del av medikamentene som brukes for å behandle folk med psykiske lidelser, kan gi økt apetitt og dermed også økt apetitt.

En studie gjort av forsker Hege Gade, som nylig ble publisert i Journal of Obesity, konkluderte med at kognitiv atferdsterapi er svært effektivt i å regulere følelsesmessig spising. Behandlingen ga også en bedring på symptomer på angst og depresjon.

- Studien viste imidlertid ingen betydningsfull vektreduksjon. Men det kan man tenke seg at kommer på sikt, sier Hjelmesæth, som var en av medforfatterne på studien.