Om du noen gang må løftes ut av en brennende leilighet kan det godt være at mannen som tar deg over skulderen har erfaring med å løfte Mercedeser.
Få yrker har en tilsvarende rekruttering av godt fysisk fostret ansatte som Trondheim Brann- og redningstjeneste. Fagleder Stein Yttereng sier den gjennomgående kulturen i yrket tiltrekker seg folk som ønsker å prestere maksimalt. På brannstasjonen kryr det av tidligere toppidrettsutøvere med bakgrunn fra f.eks ishockey, fotball, håndball, hopp, kickboksing og alpint.
Treningskultur
– En av røykdykkerene under diskotekbrannen i Göteborg sa i etterkant, da brannvesenet ble kritisert for ikke å ha reddet flere: «Jeg har trent hver eneste dag hele mitt liv. Nå angrer på at jeg ikke har trent mer, da kunne jeg reddet en eller flere». Kulturen for de fleste av oss ligger nok mer eller mindre der, sier Yttereng som selv er tidligere ishockeyspiller.
Richard Skog er to ganger kåret til Norges sterkeste mann. I oktober begynner han som aspirant i brannvesenet.
– Ønsket om å bli brannkonstabel har jeg hatt siden jeg var liten gutt. Jeg håper på å få kunne bruke mine erfaringer fra seks år i Forsvaret og seks år i helsevesenet på veien til å bli en god brannkonstabel. Samtidig er også strongman en sport som krever rå styrke, eksplosivitet og hardførhet. I Brann- og redningstjenesten tror jeg det vil kreves mye av det samme, men med et større fokus på utholdende styrke, forteller Skog.
Nye treningsrutiner
Selv om ønsket om fysiske utfordringer er det samme, og også belastningen kan oppleves som vel så tung i brannyrket, kan turnusordninger ofte gjøre det vanskeligere å følge faste treningsrutiner. Det gjør at vaktskiftene ofte blir faste treningstidspunkter. Skog forteller at han allerede har lagt om treningsrutinene fra tiden som aktiv strongman-utøver.
– Treningsrutinene mine i dag består av en god blanding av løping, rulleski, svømming og styrketrening. Jeg trener cirka fire til fem styrkeøkter i uken og har en kondisjonsøkt daglig.
Tøft å bli gammel
Å finne en yrkesvei etter endt idrettskarrière er en utfordring for mange utøvere. Samtidig har også brannyrket sine ulemper og utfordringer etter hvert som det slites på kroppen. Yttereng sier brannyrket kan være et tøft yrke å bli «gammel» i.
– Selv om jeg i dag har en operativ lederrolle, kjenner jeg nå at jeg må ha mer fokus på riktig trening for å håndtere jobben. Jeg flyter ikke lenger på grunnlaget fra den aktive karrieren.
Avdelingsleder Thomas Mjølhus ved NAV Østbyen forteller at omskolering eller opptrening av arbeidstagere i fysisk krevende yrker er den vanligste oppgaven NAV har. Brannmester Jan Akernes på 51 er likevel ikke i tvil om at yrkesvalget etter ishockeykarrièren var det rette for ham.
– Jeg har ikke angret et sekund i løpet av 27 år i brannvesenet.
