Blogger om trening og kosthold, avisartikler der eksperter gir de beste rådene om hvordan du skal komme i form. Tips om når, hvor og på hvilken måte trimmen blir mest effektiv. Alt er med på å påvirke den norske folkehelsen negativt, skal vi tro Stig Leirdal, idrettsfysiolog og førsteamanuensis ved Høgskolen i Nesna.
- Folk blir forvirret og får ikke til å velge. Det er så mye informasjon, og det én sier, strider mot det en annen sier, mener Leirdal.
Sammen med høyskolelektor Vidar Hammer Brattli har han skrevet kronikken "Vi er så opptatt av helse at det går ut over helsa", publisert på Dagens Næringslivs nettsider forrige uke. Hovedpoenget i kronikken er at det for folk flest har minimal betydning hvordan man er aktiv, så lenge man er det.
«Slutt å lete etter vidundermetodene. Folkehelse handler ikke om dietter eller optimalisering av treningsmetoder, men om hva man kan motivere befolkningen til å gjøre av fysisk aktivitet og godt kosthold gjennom et langt liv. Den optimale treningsmetoden, det sunneste næringsstoffet og den beste dietten finnes heller ikke. Den gylne middelvei er alltid det mest optimale når det kommer til helse,» heter det i kronikken.
- Glem oppskriftene
Overfor BT forklarer Leirdal at han over tid har bygget opp frustrasjon over det han kaller «helseindustrien».
- Jeg tenker først og fremst på treningssenterbransjen og helsekostbransjen. De gir de rådene de må for å tjene penger. Media har et kjempeansvar her, men altfor ofte ser vi at journalister ukritisk videreformidler informasjon, sier Leirvik.
Videre er han opprørt over mosjonister som er forledet til å tro at for eksempel fireminutters intervaller er det eneste som gjelder hvis man skal komme i god form.
- Folk bør ikke tro at fireminutters intervaller alene er overlegent andre intervallformer eller det å variere mellom forskjellige treningsmetoder. Vi må skille mellom dem som skal prestere, og mosjonister som ønsker god helse. For sistnevnte gruppe er det viktigste av alt at man gjør noe man liker. Det er det eneste som kan sikre fysisk aktivitet hele livet. Jeg kan ikke se for meg at noen gidder å løpe fireminutters intervaller på en tredemølle fra de er 30 til de er 90 år.
- Varier
- Poenget er at det ikke er én ting, men mye, som er riktig når det kommer til trening. Variasjon er et sentralt ord. Man trenger ikke et program som beskriver intensiteten og så videre. All aktivitet fungerer for å bedre helsen, og det viktigste er at man kommer seg ut. Det kommer altfor dårlig frem i den enorme informasjonsmengden vi har i dag.
Han forteller om mange positive reaksjoner etter at kronikken ble publisert forrige uke.
- Jeg hadde ventet kritikk, men vi har ikke fått én negativ tilbakemelding. Jeg ser dessuten at kronikken er mye delt på sosiale medier. Det virker som folk trengte dette.
- Hvis du selv skal gi dine råd, som en motvekt til dem du kritiserer, hva vil du si da?
- For det første at Helsedirektoratet sine tradisjonelle anbefalinger når det gjelder kosthold og mosjon er til å stole på gjennom et langt liv. For det andre at man bestemmer seg for å være utendørs minst en time hver dag. Da er det mye vanskeligere å sette seg ned.
- Må være ekstremt kritiske
Mosjonist Astrid Elisabeth Hofstad kjenner seg igjen i mye av det Stig Leirdal sier. Hun kommer joggende i Fjellveien i Bergen en fin marsdag. Hofstad er glad i å trene, og har mange tanker om problematikken idrettsfysiolog Leirdal tar opp.
- Det er morsomt at dere tilfeldigvis spør meg, for dette er noe jeg er svært interessert i. Noe av det han sier, er jeg veldig enig i. Stress er en viktig faktor for helsen vår, og hvis man føler at man blir stresset av all informasjonen som kommer om trening og kosthold, er det ikke bra. Jeg skjønner at alt snakket om trening kan føles som et press for en del, sier Hofstad.
Hun har selv studert folkehelse og brukt mye tid på litteratur om emnet.
- Spesielt det med kosthold er ekstremt komplisert. Man får hele tiden bare biter med informasjon, uten å få vite hva som ligger bak. Det som er bra å spise for noen, er ikke nødvendigvis det for andre.
- Jeg leser alt fra forskning til blogger om disse tingene. Tidligere fulgte jeg råd jeg fikk fra bloggere, men har senere snudd helt etter å ha fått mer kunnskap. Vi må være ekstremt kritiske til all informasjonen som finnes der ute. Synsere og bloggere bør også være forsiktige med å gi råd om noe de ikke er kvalifisert til å si noe om.
- Man blir forvirret
Også BTs Sprek-ekspert Kristen Skjeldal synes Leirdal har et poeng.
- Han er absolutt inne på noe. Spesielt når det gjelder kostholdstips kan man bli veldig forvirret som forbruker. Det er nesten slik at det er blitt et trosspørsmål, sier Skjeldal.
Han mener også at eksperter som ham selv bør tenke nøye over hvilke råd de gir i media.
- Det bør ikke bli for vidløftig og detaljert. Hvis det er slik at mange tenker at dette blir for komplisert, og derfor ikke kommer seg ut i aktivitet, er det veldig leit. Samtidig lar noen seg motivere av råd fra kjente personer, og det er ikke noe galt i det. Leirdal drar det kanskje litt langt, men det kan være sunt at noen representerer den andre ytterkanten.
Blir du forvirret eller klokere av alle oppskriftene på et bedre liv?
