Forskning fra University of Virginia School of Medicine viser at barn som drikker melk med høyt fettinnhold, ikke får høyere vekt enn de som drikker melk med lavere fettinnhold. Tvert imot.
10 700 barn undersøkt i studie
Studien ble ledet av legen Mark DeBoer. Han og kollegaene har undersøkt data fra 10 700 amerikanske barn. De ble veid og målt fra de var to og fire år, og foreldrene ble spurt om bruken av ulike typer melk og andre drikker som juice, saft og brus.
Resultatene viste at gjennomsnittsvekten for ungene som fikk helmelk, var lavere enn hos de som drakk skummet og lett.
Forskningen viste også at normalvektige toåringer, som jevnlig drakk skummet eller lett melk, hadde en vesentlig høyere risiko for å være overvektige som fireåringer, sammenlignet med helmelkbarna.
- Resultatene er overraskende, sier DeBoer til Los Angeles Times.
Han tror kanskje at årsaken er at barn som drakk mer fettholdig melk føler seg mettere, og dermed spiser færre kalorier totalt sett. Han utelukker heller ikke at andre faktorer kan ha påvirket barnas vekt.
- Det er mulig at de barna som fikk lite fettholdig melk, var dem som allerede var overvektige. Det er også mulig at de hadde blitt enda mer overvektige, om de hadde fått mer fettholdig melk, sier DeBoer.
Finner resultatene interessante
Ernæringsfysiolog og førsteamanuensis ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, Anna Haug, synes studien fra University of Virginia er interessant. Hun sier at den er i tråd med tidligere studier fra Sverige (av Susanne Ericsson og Garemo). Hun tror det er flere grunner til at helmelk gir slankere barn.
- Helmelk metter mer enn skummet og mager melk, og barnet får ikke så stor økning (og påfølgende fall) i blodsukker som når de drikker mager melk. Barn har små magevolum og trenger mat som gir næringsstoffer, deriblant fett, og nok energi. Helmelk smaker bedre enn skummet melk, og barn liker den kanskje bedre uten at de ønsker å tilsette søte smakspulver som sjokoladepulver, sier Haug.
Hun trekker frem siste tids fokus på epigenetikk - at gener kan skrus på anhengig av næringstilførsel.
- Kanskje genene i en kropp som får mager mat og lite energi vil skrus på for «fettlagring», mens dette ikke skjer med genene i en kropp som får et balansert forhold mellom fett og andre næringsstoffer. I tillegg er melkefett rikt på mange bioaktive stoffer, slik som korte fettsyrer, CLA, oljesyre, vaccensyre, eter-lipider osv., som alle kan ha positive virkningen for stoffskiftet. I melkefett er det også mye oljesyre i forhold til de flerumettede fettsyrene og dette kan ha en stabiliserende virkning på alle mebraner, sier Haug.
Anbefaler ikke H-melk
I Helsedirektoratets retningslinjer for mat og måltider i barnehage og skole, anbefales barna å drikke lettmelk, ekstra lett melk eller skummet melk. Haug mener det er på tide at myndighetene revurderer disse anbefalingene. Men det har Helsedirektoratet ingen planer om å gjøre.
- Vi anbefaler disse magre melkedrikkene fordi det har lavere innhold av fett, særlig mettet fett, og mettet fett gir, på lang sikt, økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Det handler også om å etablere gode vaner tidlig i livet. Men vektspørsmålet er ikke hovedgrunnen til at vi anbefaler dette, sier divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Henriette Øien.
Hun mener også det er andre grunner til å holde seg til melkeprodukter med lavt fettinnhold.
- Hvis man drikker en del melk, og velger H-melk, så gir det mer energi og metter mer. Det vil være med å fortrenge andre jernrike matvarer som grovbrød, grøt og middagsmat, og vi vet at jern er det næringsstoffet det lett kan bli for lite av i barns kosthold, sier Øien.
- Svakheter ved studien
Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) stiller seg bak myndighetenes kostråd for magre melkevarianter. De peker på undersøkelser som viser at mange barn får i seg for mye mettet fett gjennom kostholdet (Småbarnskost, 2- åringer, 2009, Helsedirektoratet).
- Magrere melkevarianter inneholder mindre fett og mettet fett enn melkevarianter med et høyere fettinnhold. Innholdet av næringsstoffer som kalsium, proteiner, vitamin B2 og B12, jod og fosfor er imidlertid det samme, sier Heidi Kathrine Ruud, klinisk ernæringsfysiolog og leder av fagteam ved Opplysningskontoret for Meieriprodukter.
Hun synes at studien er interessant, men peker på noen konfunderende faktorer som kan påvirke resultatene.
- En svakhet ved studien er at det mangler data på mengde fysisk aktivitet og stillesittende aktiviteter. Det rapporteres heller ikke om inntaket av andre matvarer og de ulike melkevariantene sett opp mot barnas totale energiinntak. Barnas totale energiinntak og mengde fysisk aktivitet vil påvirke barnas vektutvikling, sier Ruud, og fortsetter:
- En annen svakhet er at studien baserer seg på foreldrenes rapporteringer av barnas inntak. Barnas inntak ble ikke kontrollert eller observert av andre. Det påpekes videre at foreldre til barna som var overvektig i større grad kan ha fulgt rådene om å velge magre meieriprodukter, og gjort endringer i kostholdet også etter at barnet har blitt overvektig. Dette vil kunne påvirke resultatene i forhold til en vektutvikling, sier Ruud.
Får kritikk fra professor
Ernæringsprofessor ved Universitetet i Oslo, Christian A. Drevon, mener at man ikke kan konkludere med at inntak av melk med høyt fettinnhold ikke har betydning for mengden kroppsfett hos barn ut fra forskningen fra Virginia School of Medicine.
- Det er mulig at foreldre med fete barn har gitt sine barn mer av de magre melketyper enn andre foreldre, legger han til.
Drevon står på sin linje om at det høye innholdet av mettet fett i fete melkeprodukter ikke er gunstig i forhold til risiko for utvikling av hjerte- og karsykdommer på lang sikt, og bør derfor ikke anbefales.
Her finner du studien: R. J. Scharf, R. T. Demmer & M. D. DeBoer, Longitudinal evaluation of milk type consumed and weight status in preschoolers, Archives of Disease in Childhood, 2013
Hva mener du? Lettmelk, skummet melk og ekstra lett melk til barn - eller H-melk? Diskuter under.
