Randi Teigen (52) fikk vondt i kneet da hun etter flere tiår med inaktivitet begynte å løpe fire ganger i uken.
Smertene i det venstre kneet var så intense at Randi Teigen ikke fikk sove om natten. Hun hev innpå med smertestillende før trening.
Målet er å fullføre det 8,2 kilometer lange Siddisløpet i slutten av april.
– Randi har overbelastet kneet, slik at hun har fått en betennelse i fettputen under og rundt kneet. Dette er en ganske vanlig belastningsskade ved løping, men av og til blir denne skaden mistenkt for å være meniskskade eller jumpers knee, som også gir vondt i kneet, sier fysioterapeut og osteopat Vibeke Koren ved Stavanger Idrettsklinikk.
Manglet muskelstyrke
Årsaken til skaden finner hun helt andre plasser enn der det gjør mest vondt. Randi Teigens smerter skyldes at hun etter mange inaktive år ikke hadde tilstrekkelig muskelstyrke og stabilitet i hofter, kne og ankler da hun begynte å trene. Dermed feilbelastet hun kneet.
– Basisstyrke er viktig for alle som begynner å løpe. Det er spesielt viktig å være sterk i mage, rygg og sete, understreker Koren. Hun har satt sammen et treningsprogram for å styrke og stabilisere muskulaturen i setet. Øvelsene tar cirka 20 minutter til sammen, og bør utføres tre til fire ganger i uken. De aller fleste har godt av å jobbe med disse styrkeøvelsene ved siden av løpingen.
Viktig med sterk rumpe
Er du for svak i setemuskulaturen, sklir gjerne hoften ut til siden, og dette fører til en veldig stor belastning på både hofter, knær og ankler. Du eller en hjelper kan enkelt sjekke om du løper feil.
– Se for deg en hvit tape midt på tredemøllen når du løper, eventuelt på stien om du springer ute. Det er lov å så vidt komme borti tapen med stortåen, men ikke krysse over. Prøv å justere skrittene dine om du krysser linjen. Husk å holde god armsving, og med albuene tett inn til kroppen. Et stikkord her er symmetri.
Normalt å bli stiv i beina
– Mange kjenner litt vondt her eller der når de begynner å trene. Hva er normalt, og når bør vi reagere?
–Alle er litt stive i leggene etter løping, men det er ikke greit å våkne med smerter i akillessenen eller hælkanten. Dersom du mistenker en skade, bør du gå til en fysioterapeut for å få sjekket det ut. Mange av plagene og belastningsskadene kan rettes opp med små justeringer. Jogging er en kjempefin aktivitet, men som med alt annet er det viktig å begynne gradvis og aller helst kombinere med styrkeøvelser for å trene opp basisstyrken. Det er greit å trene med vanlig gangsperr og øm muskulatur, men du skal ikke trene med smerter.
– Hva gjør de som alt har pådratt seg skader?
– Det kan da være lurt å trene alternativt en periode, for eksempel med å gå på en tredemølle med stigning, sykle eller svømme. Unngå hardt underlag som asfalt og grus. Spring heller på mykt underlag i skog og mark. Om du ikke er så godt trent, bør du dessuten ikke la deg friste til å løpe med kjempefart i nedoverbakkene. Det er nemlig tungt for kroppen å bremse den ekstra farten som du får på grunn av tyngdekraften, og du kan lett pådra deg skader. Da er det lurere å gi på litt ekstra i oppoverbakkene, og heller gå eller løpe veldig kontrollert ned bakkene igjen, sier Koren.
