- Jeg er jo opptatt av å være i fysisk form, det er viktig. Så liker jeg å notere tider og sånt når jeg er ute og går. Jeg liker å vite hvordan jeg ligger an, å konkurrere med meg selv, sier Harald Queseth (61).
Han er ansatt i Sparebanken Vest og arbeider for tiden som informasjonssjef i Eiendomsmegler Vest. Hver dag går han trappene opp til sjette etasje. Både når han kommer om morgenen, og også når han er ute i løpet av dagen.
- En dag da jeg var på vei opp slo det meg at jeg kunne måle hvor mange høydemeter det er, sier han.
Queseth fant frem tommestokken og målte, en tur opp ble 17 høydemeter. Han kom da frem til at han går minimum 34 høydemeter hver dag, noe som tilsvarer 170 høydemeter i uken. For å gjøre det enda mer målbart begynte han å regne litt på det.
- Hver 15. uke har jeg altså gått tilsvarende Galdhøpiggen. Ser jeg på hele året er jeg på et av verdens høyeste fjell, Kongur Tagh (7650 meter over havet).
Da har han trukket fra ferie. Hadde han regnet inn alt av ekstraturer i løpet av dagen, samt det at han bruker trappen til lunsj hadde han vært på Mount Everest.
Får ros av Spreks treningsekspert
- Det var jo litt gøy å finne ut av, og dette er jo hverdagstrim de fleste av oss kan gjøre. Jeg skal absolutt ikke moralisere, men jeg ser jo at det er mange som automatisk går til heisen. Jeg tror at det er viktig at vi bruker hverdagsmulighetene vi har, sier han.
- Dette er veldig bra. Fantastisk, ler Spreks treningsekspert Guri Brekke når vi forteller henne om Queseths regnestykke.
- Han har skjønt poenget, han. Når han regner dette om slik han har gjort så blir disse trappene mye viktigere. Det er lettere å se betydningen av det når en regner det om til å bestige høye fjell. Dette er en fantastisk måte å visualisere det på, og det motiverer nok litt ekstra. Jeg tror dette kan fungere for flere, sier hun.
Hun sier at trappegåing gir et vesentlig forbruk over tid, og at Queseth ved å gi tid til det i en hektisk hverdag bruker tiden effektivt.
- Dette er jo dessuten så enkelt. Trappene er der hver dag, og en trenger verken treningstøy eller å ta værforbehold for å ta dem i bruk, påpeker eksperten.
Til toppen av Kongur Tagh i Kina
Informasjonssjefen la ut følgende status på Facebookprofilen sin:
«Slik nådde jeg til topps på et av verdens høyeste fjell: Jeg tar trappene på jobben. Kontor i sjette etasje. Er gjerne ute én gang om dagen. To trappeturer opp, altså. Etasjehøyden er 3,40 meter. Det blir 3,4 m x 5 x 2 x 5 = 170 m pr uke. Etter 15 uker er jeg på Galdhøpiggen (2469 meter over havet). Regner vi 45 arbeidsuker, nådde jeg til topps på Kongur Tagh i Kina i fjor (7650 meter over havet). Har ikke regnet med trappegangen nedover. Men det er jo ingen som skryter av at de har gått ned fra et fjell?»
Det manglet ikke på tilbakemeldinger.
«Du verden, 15 uker på å bestige Galdhøpiggen. Jeg brukte bare tre timer de to gangene jeg har vært der oppe. Begge gangene var det tett tåke.»
«Ikke frøs du heller - og ikke ble du ør i hodet??»
«Lol. Du bør innstilles til en idrettspris. Årets navn på idrettsgallaen neste år. Gi trappeløperne et ansikt. Imponerende!»
For Queseth er det gått automatikk i å ta trappen.
- Det er mange av oss som liker at man kan relatere aktiviteten til noe målbart. Det får jo en symbolsk verdi, og er en litt oppmerksom på det er det gjerne lettere å benytte seg av mulighetene. All trening og fysisk aktivitet handler jo om å ta det første skrittet, påpeker han.
Ser han en kollega gå inn i heisen gir han ofte litt ekstra på opp trappene for å se hvem som kommer først.
- Akkurat det handler nok mest om et primitivt konkurranseinstinkt, erkjenner han.
Kjente trappegåere
Andre kjente trappegåere er blant andre Kåre Willoch og Jens Stoltenberg. I sine statsministerperioder gikk de trappene opp til kontoret i 16. etg (276 trinn) så ofte de kunne.
- Jeg liker å gå fra sted til sted, og jeg er også glad i å gå trapper. Dette gjør jeg mye. Det gjelder å ikke forhandle med seg selv om man skal ta heis eller ikke, rådet daværende statsminister Stoltenberg Spreks lesere under valgkampen i høst.
- Trapper er en sunn og enkel måte å komme seg frem på, supplerer Queseth.
Også tidligere helseminister Jonas Gahr Støre har uttalt at han går trapper hver dag. Det samme med tidligere forsvarsminister Anne Grete Strøm-Erichsen.
Gründeren og eiendomskongen Olav Thon er også kjent for å gå trappene.
- Metoden gir ikke plassering i Vasaloppet, men krefter til å holde det gående, har Thon tidligere sagt i intervju med DN.
Hverdagsaktiviteten er viktig
Det er mange som er flinke til å trene, men som glemmer hverdagsaktiviteten i en ganske stillesittende hverdag.
- Det totale energiforbruket er gått ned i en periode hvor vi trener mer. Mange som sliter med overvekt, begynner å trene for å øke aktivitetsnivået, men det funker ofte ikke. Det fungerer for å bli sprekere, men mange mister ikke mer enn et par kilo. Dette fordi vi beveger oss mindre på og etter jobb enn tidligere, har overlege ved Sørlandet Sykehus Kristiansand, Vegard Nilsen tidligere sagt til Sprek.
Han mener mange overvurderer betydningen av trening og undervurderer betydningen av hverdagsaktivitet.
- Vi må redusere tiden brukt til å ligge og sitte. Sove må vi og sovetiden bør ikke reduseres, men tiden vi bruker foran TV og PC må man diskutere med seg selv - forutsatt at man vil øke sitt aktivitetsnivå, sa Nilsen da.
Han viste til tall fra Transportøkonomisk institutt, som viser at 50 prosent av alle reiser under én kilometer skjer med bil, og at 50 prosent av alle bilturer er under fem kilometer.
- Det handler om å bruke kroppen som transportmiddel om du skal noe. Man må benytte mulighetene hverdagene gir for å bruke kroppen og sørge for gode aktive rutiner i hverdagen.
– Når vi skal endre hverdagsvaner må vi være strenge og bevisste i starten. Det er klart det er raskere og mer behagelig å ta heisen opp til kontoret i sjette etasje, enn å ta trappen opp. Men veien til god helse har aldri kommet på billigsalg når aktive vaner ikke er etablert. Start med å endre én ting først, ta det trinnvis - og ikke gap over for mange endringer i starten, er rådet fra treningsekspert Christine Thune, fagsjef i trenings- og helsekjeden Stamina.
