Klinisk ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius har svart oss på noen spørsmål når det gjelder fett.
Som Spreks ernæringsekspert hjelper hun deg å nøste opp i all informasjonen som finnes der ute.
- Mange sverger til kokosfett. Hva er det som er så bra med det?
- Kokosfett er blitt populært i en del miljøer, særlig de som er opptatt av supermat. Mange mener at kokosfett er både sunt og slankende, men sannheten er at dette er dårlig dokumentert. Faktisk er det slik at kokosfett er en av få planteoljer som består av mye mettet fett. En del av dette mettete fettet er ikke så kolesteroløkende som annet mettet fett, men er likevel mer kolesteroløkende enn umettet fett. Kokosolje inneholder dessuten mye mindre fettløselige vitaminer enn smør og planteoljer. I kokosolje er det en del MCT fett (mellomkjedete fettsyrer) som blir påstått å øke fettforbrenningen og dermed føre til vektreduksjon. Dette er foreløpig dårlig dokumentert. Noen mener at kokosfett styrker immunforsvaret, men dette er heller ikke dokumentert.
- Hva slags fett bør vi spise mer av?
- Det kommer selvfølgelig helt an på hva vi pleier å spise. Men, de aller fleste av oss kan med fordel få i seg mer av de gunstige omga-3 fettsyrene. Spiser du fet fisk flere ganger i uken, får du i deg det du trenger. Hvis ikke, er det lurt å ta en skje tran hver dag. Da får du dekket behovet for både omega-3 og vitamin D. Ellers så er det jo fremdeles slik at vi anbefaler å velge umettet fett fremfor mettet, men en del forskning tyder på at mettet fett fra meieriprodukter ikke er så skadelig som det vi har trodd tidligere. Noen studier tyder faktisk på at mettet fett fra for eksempel ost kan være bra for oss. Fett og helse er et spennende område der det trengs mer forskning, og der gamle sannheter kanskje ikke er så sanne som det vi har trodd…
- Hva slags fett egner seg best til steking?
- Det viktigste du bør gjøre når du steker, er å ikke bruke for høy temperatur. Da skjer det nemlig en oksidering (harskning) av oljen, og det dannes ugunstige stoffer. Jo mer flerumettet fett det er i en type olje, jo lettere skjer det en oksidering. Derfor bør du velge oljer med lite flerumettet fett når du steker, for eksempel olivenolje eller rapsolje. Du kan også bruke flytende margarin. Margarin inneholder melkepulver som blir brunt ved høy temperatur. Dette gjør det enklere å se når fettet er varmt nok til å begynne å steke. Det samme gjelder smør, som også gir en god smak og stekeskorpe. Selv om smør inneholder en del mettet fett, er det lite av dette fettet som trenger inn i maten når du for eksempel steker et stykke kjøtt eller fisk.
- Hva slags fett bør vi styre unna?
- Det er særlig to typer fett jeg pleier å anbefale folk å spise lite av: Transfett og palmeolje. Transfett er en type fett som dannes industrielt ved at umettet fett utsettes for høyt trykk og temperatur. Resultatet er en type fett som er mer stabilt og har en fastere form enn oljer, noe som er gunstig ved fremstilling av en del matvarer. Problemet er at transfett ikke er bra for helsen fordi det øker risikoen for hjerte-karsykdommer, overvekt og diabetes type 2. Heldigvis er ikke transfett et stort problem i Norge lenger, det er kun enkelte typer pommes frites, kaker og kjeks som inneholder transfett. Palmeolje er også en type fett vi bør begrense inntaket av. Palmeolje inneholder nemlig en kraftig kolesteroløkende fettsyre som heter palmitinsyre. En like viktig grunn til å velge bort palmeolje, er at produksjonen av palmeolje er en trussel for miljøet fordi regnskogen hogges ned for å lage plantasjer av oljepalmetrær som man får palmeolje fra.