Kjære bloggen!

Sorry for lite blogging i det siste, asså. Det har liksom vært så mye annet enn blogging å tenke på med skolestart, foreldremøter, fotoshoot med Adressa, oppussing, jobb og valg, liksom. Jeg gjør det godt igjen med en ny spalte som alle bloggere må ha: Dagens outfit og selfi.

I dag har jeg valgt en lekker kombinasjon av lilla og svart som sykkelantrekk. Siden dagene flyr av sted uten at jeg rekker å vaske klær, så har jeg toppet antrekket med de mest matchende sokkene jeg fant i kurven, en i petrol og en i cherise. Som selfien viser er dette også dagens jobbantrekk, og sannsynligvis også dagens antrekk på foreldremøtet. Dette viser også at klesdesignerne jeg etterlyste i et av de første blogginnleggene mine fortsatt ikke har sett sitt potensial.

Målsettingen med denne bloggen var jo å komme i litt bedre form, få litt bedre miljøsamvittighet og ikke minst være med å påvirke utformingen av Trondheim som sykkelby. Så langt tror jeg at vi kan oppsummere med at jeg er godt på vei med alle målene.

Jeg har vurdert å gjøre dette til en sinnablogg hvor jeg øser ut frustrasjon over at ungene mine ikke kan sykle til trening uten å kræsje i den nedsenkede fortauskanten, punktere dekket og slå seg fordervet fordi overgangene ikke er tilrettelagt for sykler. Jeg kunne gruffe over lange køer hos sykkelreparatører som fort kan fikse punkteringen, eller takke for at vi fikk bruke deres utstyr og fikse biffen selv, mens jeg fortsetter å drømme om sykkelkaffe.

Jeg kunne gjort dette til en valgkampblogg hvor jeg hadde satt meg inn i alle partienes sykkelpolitikk. Dagene strekker liksom ikke til når jeg skal bruke tid på både å sykle, jobbe og administrere familien og i tillegg blogge om det. Ett parti har derimot oppsøkt meg og alle andre syklister i min nærhet med en personlig hilsen og takk for at jeg sykler. Deres budskap var som sakset rett ut av min blogg. Enten har bloggen min bidratt til å (potensielt) påvirke utformingen av Trondheim som sykkelby. Alternativt har vi snakket med de samme forskerne.

Hvordan det går med syklinga? Jeg nynner på Tre små kinesere-melodien «Alt går på rutine» og sykler avgårde!

Jeg toppet antrekket med de mest matchende sokkene jeg fant i kurven, skriver Helen Jøsok Gansmo. Foto: Privat
Helen Jøsok Gansmo opplever at noen setter pris på at hun sykler. Foto: Privat