Selv med økte rammeoverføringer fra den rødgrønne regjeringa, har ikke kommune-Norge klart å skaffe seg en sunn økonomi. Tall kommunene har rapportert inn til SSB, viser en betydelig svakere kommuneøkonomi i 2007 enn i 2006. Kommunene har ikke levert så svake resultater siden 2004.
Omstilling stoppet opp
Kommunenes sentralforbund (KS) og staten er enig om at netto driftsresultat bør være minst tre prosent, for å ha en bærekraftig økonomi. I Midt-Norge var det bare 15 av 61 kommuner som klarte det i fjor. 22 av kommunene hadde et negativt driftsresultat.
Mer penger fra staten, har svekket fokuset på å holde tøylene stramme i økonomistyring i en del kommuner.
– Det er flere grunner til de dårlige resultatene. Blant annet har lønnsutviklinga vært betydelig de senere årene, noe som er dyrt for kommunene. Men det ser også ut til at strammere rammer i forrige stortingsperiode betydde mer omstilling og mer fokus på effektivisering. Med betydelig mer i rammeoverføringer, over 20 milliarder de siste fire årene – har flere kommuner mindre trykk på omstillingen. Disse planene må nå opp av skuffen igjen, sier Stule Lund, ass. avdelingsdirektør i kommunal- og beredskapsavdelingen hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.
Han mener kommunene heller ikke i tilstrekkelig grad har brukt de gode tidene til å skaffe seg nødvendig handlingsrom for framtida.
Fylkesmannen bekymret
I Sør-Trøndelag står det også dårligere til enn på landsbasis. Her hadde kommunene i 2007 et gjennomsnittlig driftsresultat på 1,5 prosent av driftsinntektene mot det veldighøye 6,4 prosent i 2006. Landsgjennomsnittet utenom Oslo, lå på 1,9 prosent. Renteøkningen kan forklare noe av at sørtrønderske kommuner kommer dårligere ut, i og med at de har høyere gjeld enn landsgjennomsnittet.
– Utviklinga bekymrer. Før jul var det flere av kommunene som slet med å få budsjettet i balanse. Det flere nå jobber hardt med, er å materialisere de budsjetterte omstillingstiltakene. I Bjugn har kommunestyret til slutt vedtatt et budsjett i ubalanse, og kommunen havner dermed i på Robek-lista, sier Stule Lund.
To nordtrønderske kommuner har i år funnet vegen til det som iblant omtales som fylkesmannens svarteliste: Robek-lista (Register om betinget godkjenning og kontroll). Økonomien i disse kommunene følges nå særlig og de må få godkjenning fra fylkesmannen før de kan gjøre låneopptak eller inngå langsiktige leieavtaler.
- Grenser til det uforsvarlige
Rektor Gisle Amundal i Hegra har ikke merket et dugg til økte rammeoverføringer fra staten. Han får heller krav om stadige nye kutt.
Stjørdal får stadig flere elever, og flere elever med spesielle behov. Snart må de også øke timetallet som Stortinget har vedtatt. Men pengene følger ikke med. Heller tvert imot.
– Vi er bekymret for utviklingen. Fra 1. august vil vi få ytterligere nedskjæringer. Vi nærmer oss grensen til det uforsvarlige, sier enhetsleder og rektor Gisle Amundal ved Hegra ungdomsskole.
Mangler 5,4 mill.
Med et underskudd på 14 millioner kroner i fjor og et netto driftsresultat på minus 23 millioner kroner i 2007, må det kuttes i budsjettene i Stjørdal kommune. 15-20 millioner kroner er barbert vekk i vedtatt budsjett for 2008. I forberedelsene til det nye skoleåret, som starter midt i budsjettåret, må rådmannen og skolesjefen finne nye måter for å få pengene til å strekke til.
– Vi mangler 1,3 millioner kroner for å dekke utgifter til økt timetall. Vi mangler 3,4 millioner for å være på nivå med hva vi hadde i fjor høst og vi mangler 5,4 millioner kroner for å dekke økningen til elever med spesielle behov. Kommunen har fått økte rammeoverføringer til økt timetall, men den ser ikke skolesektoren i Stjørdal noe til, sier Astri Wessel, etatsjef for oppvekst og kultur i Stjørdal kommune.
– Situasjonen er ganske utfordrende. Stjørdal har en dyr skolestruktur og knappe midler, sier rådmann Kjell Fosse.
Men noe snakk om nedleggelser vil ikke ordføreren ha.
– Politikerne i Stjørdal har gitt klart signal om at den skolestrukturen vi har skal ligge fast. Jeg tror ikke det er penger å spare på å legge ned noen skoler. Vi kan imidlertid klare å effektivisere mer i kommuneorganisasjonen som helhet, sier ordfører Johan Arnt Elverum (Sp).