Ni historielektorer og -forskere ved Uppsala universitet slår alarm om studentenes evne til å ta til seg faget.

En majoritet av studentene har alvorlige problemer med å forstå svensk, slår de fast i et innlegg i Uppsala Nya Tidning.

Misforstår og feiltolker

Hovedproblemet er verken dysleksi eller innvandrerbakgrunn - de sistnevnte er ofte dyktigere i svensk grammatikk enn etnisk svenske studenter, skriver historikerne. Nei, problemet er at studentene har fått altfor dårlig undervisning i grunnskole og videregående skole, mener universitetslærerne.

Studentene misforstår muntlig og skriftlig informasjon fra universitetet. De klarer ikke ta til seg innholdet i svenske lærebøker, og de klarer ikke tyde oppgaveteksten på tentamen.

Endel av dem velger å gjøre lydopptak av forelesningene i stedet for å ta notater.

Men verst er nok prestasjonene når studentene må formulere seg skriftlig uten ordrettingsprogram. Ortografien er gjennomgående elendig, og studentene avslører at de har misforstått enkle hverdagsuttrykk.

Økonomi og skolepolitikk

- Etter at vi skrev oppropet har flere lærere i grunnskolen tatt kontakt og sagt seg enige med oss. De bekrefter at nivået har sunket det siste tiåret, sier doktorand og lærer August Aronsson, en av de ni som undertegnet innlegget i Uppsala Nya Tidning.

Overfor Aftenposten forsikrer han at historikernes hensikt ikke er å henge ut småskolelærerne.

- Dette er et strukturelt problem. Årsaken er ikke lærerne, det er økonomi og skolepolitikk, sier han.

Etterlyser krafttak ved skolestart

En stor skolegranskning som presenteres i avisen Dagens Nyheter tirsdag, både bekrefter og avkrefter Aronssons påstand. Sveriges kommuner bruker rekordmye penger på skolen, viser tallene. På tross av dette presterer elevene dårligere i både nasjonale og internasjonale prøver.

Det er fortsatt elevenes familiebakgrunnen som avgjør resultatene, fastslår avisen.

Ja, slik er det, og skolen klarer ikke kompensere ulikhetene som skyldes foreldrenes utdanningsnivå, bekrefter leder Metta Fjelkner i Lærernes Riksforbund. Hun mener skolene må satse mye sterkere allerede ved skolestart og sette inn spesiallærere for elever som sliter.

- For endel elever er det umulig å reparere dette senere, sier Fjelkner.