– Kloden tåler mer enn antatt
En ny rapport som forskere fra norske CICERO har bidratt til, utelukker de mest ekstreme scenariene for kortsiktig global oppvarming. Men krisen kan ikke avblåses av den grunn, mener forskerne.
Hver måned belønner vi det beste tipset med inntil 10.000 kroner. Alle tips blir vurdert. Du kan også benytte dette skjemaet:
Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil.
Regler for debatt her på adressa.no:
Innlegg som bryter med våre grunnregler, blir ikke publisert. Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.
En ny rapport som forskere fra norske CICERO har bidratt til, utelukker de mest ekstreme scenariene for kortsiktig global oppvarming. Men krisen kan ikke avblåses av den grunn, mener forskerne.
Forrige uke var det vinter, neste uke kommer sommeren. Oppvarmingen på den nordlige halvkule fører til at skillet mellom årets sesonger viskes ut.
Satellittmålinger viser at det har skjedd en dramatisk endring i ismengden i Arktis. På ti år har isvolumet blitt redusert med 36 prosent.
Foto: Larsen, Håkon Mosvold
De nye målingene beviser at sjøvann i Arktis kan bli kaldere enn frysepunktet.
Under en sterk storm klarte forskerne å få målt havets temperatur og saltinnhold fra iskanten nedenfor ekspedisjonshytta de oppholdt seg i. Vanntemperaturen viste seg å være -1,98 grader: Det er Den laveste vanntemperaturen som noen gang er målt i overflaten i Arktis.
Temperaturen er 0,037 grader kaldere enn vannets naturlige frysepunktet, noe mange har trodd ikke var mulig.
Årsaken til at sjøvannet kunne bli så kaldt skyldtes sterke nordlige vinder i Storfjorden som skjøv isen sørover og holdt et område av fjorden fritt for is, selv om det var svært kaldt. Avkjølingen av havet førte til frysing av store mengder små iskrystaller som virvlet rundt i vannet. Iskrystallene ble etter hvert transportert vekk av de sterke vindene, slik at den intense avkjølingen av sjøen varte i flere dager.
Den kraftige frysingen etterlot store mengder salt i sjøen. På det meste ble det målt et saltinnhold på 35,9 tusendeler, det høyeste som noen gang er målt i Arktis. Dette er like salt som Golfstrømmen er i tropene.
Forsker Lars Henrik Smedsrud ved Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen sier til Adresseavisen at den globale oppvarmingen i årene som kommer vil føre til mer åpent vann i Arktis om sommeren. Det blir dermed store areal med åpent vann som fryser igjen hver høst. Målingene av den intense frysingen i Storfjorden er et godt eksempel på hvordan Arktis vil være om 50 år.
–Mye tyder på at havtemperaturen vil være flere grader høyere enn i dag på grunn av at en stor del av solstrålingen blir lagret i havet og varmer opp overflatevannet, sier Lars Henrik Smedsrud.
Målinger de siste årene viser at temperaturen i Arktis øker dobbelt så hurtig som på resten av kloden.
Forskerne tror nå de vet hvorfor. To nye studier viser at drivhuseffekten er sterkere rundt Nordpolen. Havområdene i Arktis virker nærmest som en radiator som varmer opp hele regionen. Tidligere studier har vist at varmeøkningen i Arktis skyldes at åpent hav gjør at mindre solenergi blir reflektert tilbake til atmosfæren.
En studie utført av Rune Graversen fra Royal Netherlands Meteorological Institute og Minguiai Wang fra University of Michigan, viser at fordi mindre is gir større områder med åpent hav har havvannet en større overflate hvor det kan fordampe.
Studien viser også at havet virker som en radiator og overfører energi til de lavere luftlagene.
På den måten fører den smeltende havisen til tre ulike klimaeffekter:
* Isen reflekterer mindre solenergi.
* Havvannet lagrer mer solstråling.
* Fordampningen av vannet overfører energi til de lavere luftlagene.
Samlet betyr dette en sterk regional drivhuseffekt over Arktis.
Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler
Bundesligaproffen har spilt mot begge finalelagene denne sesongen.
Developed by Adressa.no MedielabAdresseavisen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Se også Redaktøransvar. Adresseavisen har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet 2011 © Adresseavisen Powered by Escenic. Adresseavisens rettigheter.