ANNONSØRINNHOLD

Kommer den nye verdensmesteren fra Trøndelag?

Beate Skansens lidenskap for produktutvikling og dyrevelferd bærer frukter. Nå håper hun at geitosten fra Åfjord skal sparke fra seg under Oste-VM i Trondheim Spektrum.

Det tar knappe 50 minutter fra Åfjord sentrum til tunet på Skansen Gård. En gård som tidligere generasjoner flittig besøkte for å handle brunost, og som nå er leverandør til 5-stjernershotellet Britannia.

Det er altså ikke bare et hvilket som helst lite småbruk oppe på fjellet. Her finner vi «enkvinneorkesteret» Beate Skansen, en liten flokk geiter og en prisbelønt osteproduksjon.

Snart kan Skansen Gård også kalle seg en verdig deltaker i Oste-VM 2023.

For i slutten av oktober samles over 4 500 oster i Trondheim Spektrum under Oste-VM. Alle ostene er med i konkurransen om den gjeve tittelen "Verdens Beste Ost".

Her skal Beate og fjellgården Skansen vise hvordan tradisjonene har preget bygda gjennom generasjoner, og hvordan dette har påvirket deres osteproduksjon.

Med geita tatovert på armen

Dialekten til Beate avslører at hun kanskje ikke vokste opp på gården selv, da det er en liten sunnmørsk klang over ordene. Dette kan hun raskt bekrefte og forteller at hun på midten av 90-tallet vendte nesen mot Trøndelag og Fosen.

– Jeg har alltid syntes at trøndere er så åpne og imøtekommende, skryter Beate.

– Og så har jeg fått høre at jeg er like frempå som en nordlending – men jeg har landet på riktig sted, altså, forsikrer hun.

Beate Skansen gleder seg til å konkurrere i Oste-VM.

Latteren sitter løst hos Beate, det er enkelt å se engasjementet og humøret når hun forteller om de ulike ostene som hun produserer av geitemelk. På armen vises tatoveringene av favorittdyrene hennes. Der ser man en hund, en hest og selveste sjefsgeita på gården.

Det er ingen tvil om at dyrevelferden går hånd i hånd med lidenskapen for produktutviklingen, selv om denne prosessen ikke var gjort over natten.

Food, Recipe, Ingredient, Tableware, Cuisine

Brunost med historisk opprinnelse

Skansen Gård tilhørte i sin tid familien til Beates ektemann, Per Georg. Da Beate og Per Georg tok over var det ingen drift på gården, men de fikk raskt høre fra besøkende at de husket godt hvordan de handlet brunost på Skansen Gård. Det tok ikke lang tid før Beate fant ut at dette var en historie hun ville gjenskape. Med ystekurs og innføringskurs gjennomført, var Beate i gang – og den første brunosten ble produsert i 2017.

– Men det er ikke alt man kan lære om på kurs, og det ble en del runder med forsøk, forteller Beate.

Da familiens tanter fikk smake og se produksjonen, kom også innspillene. De små grepene som de hadde i muskelminnet fra gamle dager hadde en avgjørende effekt på sluttresultatet. Og dette har også høstet belønning, da den hvite geitosten fra Skansen i 2022 ble kåret til «Årets Meieriprodukt» på Trøndersk Matfestival.

Beate er selvfølgelig spent på hvordan kvalitets-geitosten fra Åfjord vil gjøre det i konkurranse med tusenvis av oster fra hele verden.

– Kvaliteten tar vi selvfølgelig med oss i alt vi gjør, og vi håper den blir lagt merke til i Trondheim Spektrum i oktober.

Prosjektleder Monica Harsvik i Oi! Trøndersk Mat og Drikke.

Flash photography, Forehead, Smile, Cheek, Lip, Eyebrow, Eyelash, Jaw, Sleeve, Happy

– Internasjonal oppmerksomhet

Det er ikke uten grunn at Norge nå har blitt tildelt World Cheese Awards for andre gang. Norges ystekunst har vakt internasjonal oppmerksomhet de siste årene, forteller Monica Harsvik, prosjektleder og ansvarlig for Oste-VM for Oi! Trøndersk Mat og Drikke.

– Her har vi i Norge allerede gjort oss bemerket, og kan skilte med to verdensmestere. I 2016 ble blåmuggosten «Kraftkar» fra Tingvollost kåret til «Verdens beste ost» i matmekkaet San Sebastian. To år senere, på hjemmebane i Bergen, vant «Fanaost» fra Ostegården. Like etterpå kom «Ekte brun geitost» fra Stordal Gardsbruk på en delt andreplass med en fransk sauemelksost, forteller Monica.

Hele konkurransen om å bli verdens beste ost skjer i løpet av fredag 27. oktober, og som ethvert VM består denne av kvalifisering, semifinale og finale. Det som ved starten av dagen var 4 500 oster, har ved semifinalen blitt redusert til omtrent hundre «Supergull»-oster. I semifinalen blir disse presentert for finaledommerne, også kalt «Super-juryen».

– Dette er et nøye utvalgt dommerpanel bestående av 16 internasjonale osteeksperter med lang erfaring. De skal velge ut hver sin favoritt, som blir tatt med videre til finalen som er åpen for publikum.

– Her har du altså en unik mulighet til å være til stede når dommere med noen av verdens beste smaksløker, kårer årets aller beste ost!

– Fantastisk arrangement for Trondheim

Trøndelag har blitt satt på verdenskartet i matsammenheng over de siste årene, og nå har vi mulighet til å vise oss frem også gjennom Oste-VM. Arrangementet er åpent for publikum, som kan komme for å smake på, lære mer om, og handle helt unike oster fra alle verdens hjørner. Hele 250 dommere fra inn- og utland samles for å bedømme alle de 4 500 ostene i Trondheim Spektrum.

– Oste-VM er dog mye mer enn dommere og konkurranser. Arrangementet er åpent for publikum gjennom dagspass eller festivalpass. Her får man tilgang til en egen mathall, og kan møte ystere som har med seg de nydeligste ostene fra hele Norge, sier Monica.

I vrimleområdet kan du møte de utenlandske utstillerne og få oppleve oster fra alle verdenshjørner. Det vil også være aktiviteter for både store og små, samt en restaurant med utallige retter – selvfølgelig med ost.

Gjennom begge dagene vil det også være innslag fra Ostescenen, hvor du blant annet kan høre ysterne snakke om osten sin, du kan smake på oster eller delta på ost- og drikkekurs.

Kanskje kan Beate fra Skansen Gård juble for edelt metall under Oste-VM? Det får vi vite i Trondheim Spektrum 26.-28. oktober.

DENNE SAKEN ER PRODUSERT AV
ADRESSEAVISEN STUDIO I SAMARBEID MED OI! TRØNDERSK MAT OG DRIKKE

FOTO: OI! TRØNDERSK MAT OG DRIKKE

Om innholdsmarkedsføring

Innholdet i denne artikkelen er ikke skrevet av redaksjonen, men av innholdsprodusenter i mediehusets annonseavdeling.

Vi er opptatt av et tydelig skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. Annonsørinnhold skal merkes tydelig, så leseren kan oppfatte at innholdet er betalt for og produsert i samarbeid med en annonsør.

© Copyright Polaris Media