Når Simen Bolstad kommer hjem til boligen i Bærum, registreres det av en sensor i gangen, og huset settes i «normal» modus, med lys og varme etter forhåndsregulerte innstillinger.

Han kan trykke ett klikk på displayet i andre etasje, og middagsstemningen er satt.

I flere rom styres lyset av bevegelsessensorer, så lampene ikke blir stående på når rommet ikke brukes.

AUTOMATIKK: Lyset i taket, ventilatoren på veggen og varmen i gulvet styrer seg selv. Foto: Berit Roald

Både lys og varme reguleres ellers ut fra et såkalt astrour, som følger solens opp— og nedgang året rundt, med lavere temperatur om natten, og lys som slår seg på når det skumrer om kvelden.Hver lysbryter på veggen regulerer flere lyssoner.

Lei overfylte skap og skuffer?

I etasjen for stue og kjøkken erstatter én bryter syv.

Utgangsdøren skal etter hvert kunne kjenne igjen barna så de slipper å låse opp, og med kamera skal Bolstad kunne koble seg på via telefonen og ha full kontroll.

Fra mobiltelefonen kan han dessuten spille musikk på høyttalere som er integrert i taket eller andre steder i huset.

På soverommet i andre etasje skal gardinene snart kunne trekkes fra automatisk om morgenen.

MOBIL: Mange styringssystemer lar deg bruke mobilen til å ha full kontroll. Bolstad kan spille musikk fra mobilen på det integrerte anlegget, med høyttalere i taket. Foto: Berit Roald

— Det er en fin linje mellom smart og luksus, kommenterer Simen Bolstad selv.Såkalt smarthusteknologi omfatter ulike typer, mer eller mindre automatiserte og intelligente funksjoner som skal bidra til lavere energiforbruk, bedre komfort, enklere betjening og et høyere sikkerhetsnivå, ifølge Wikipedia.

Fagsjef i Norsk Teknologi Vigdis Sværen utdyper:

— Utstyrskomponenter, som lysbrytere, stikkontakter og følere, kommuniserer. Det settes i et system så du kan styre det, for eksempel fra telefonen din, sier hun.

Leier frivillig:

Store smarthusprosjekter – OBOS laget avtale med Get

Nå begynner smarthusteknologi å dukke opp også i større boligprosjekter. OBOS inngikk nylig en avtale med Get om å «utvikle fremtidens smarte hjem tilpasset OBOS' medlemmer».

— Vi har lenge jobbet med bruddstykker av smarte hus, energimåling og den type ting, men det har vært en umoden teknologi. Det vi nå ser for oss, er at vi sammen med Get får laget løsninger innenfor sikkerhet og mer energibetjening, som lys og varme, forteller Morten Aagenæs, konserndirektør for forvaltning og rådgivning i OBOS, og fortsetter:

— Da legges det opp kablet nettverk i alle nye hus, i tillegg til en type hussentral, en datamaskin som skal håndtere de ulike teknologiene. Så kan ulike leverandører komme inn med smartteknologi, og kanskje velferdsteknologi på sikt, sier han.

GARDIN: Simen Bolstad slipper snart å dra gardinene på det store vinduet for selv. Ved hjelp av teknologien kan de dras til side automatisk. Foto: Berit Roald

Get har varslet at de vil utvide fra bredbånd til alarm— og smarthustjenester, i tillegg til velferdstjenester.Også Selvaag Bolig vil snart teste ut smarthusløsninger, og har nylig inngått en intensjonsavtale med Lyse/Altibox om levering.

— Her jobber vi nå med å finne et pilotprosjekt for å teste ut løsningene, sier kommunikasjonsdirektør i Selvaag, Kristoffer Gregersen.

Har aldri angret:

Alt fra iPad

Lyse AS – Smartly har avtale med flere utbyggere om at selskapets smarthusteknologi skal benyttes i nye byggeprosjekter.

— Den digitale infrastrukturen er blitt like viktig som strømnettet. Den ligger til grunn for at vi går over til mer teknologiske hjem, sier kommunikasjonsdirektør i Lyse, Herbjørn Tjeltveit.

SMARTLY: Byggeprosjektet 5 grader øst i Stavanger består av 124 leiligheter. Første og andre byggetrinn er ferdig. Tredje byggetrinn blir ferdig i 2016. Leilighetene har Smartly fra Lyse. Foto: AeroView

I hovedsak er det lys— og varmestyring, dør og alarm selskapet tilbyr som smarthusteknologi i dag.- Så kommer det snart mer smarte vinduer, ventilasjon og trygghetstjenester til hjemmet, forteller han.

Lyses system er trådløst, og alt integreres i en gateway i hjemmet som styres ved hjelp av en app, slik at du kan styre alle funksjoner fra for eksempel iPaden.

Flere utbyggere i Rogaland og nasjonalt har inngått avtale med Lyse om å ta i bruk deres smarthusteknologi.

NYBYGG: På Hove Gård installeres smarthus-teknologi som en del av standardpakken. Foto: Jadarhus
EKSKLUSIVT: Tre eksklusive eneboliger bygges med Lyses Smartly-teknologi i Harriet Backers vei i Stavanger. Foto: Stolt Bolig

Allerede står 61 av 250–270 boliger i prosjektet Hove gård klare, der utbyggere er Jadarhus og Team Bygg.Lys— og varmestyring er en del av standardløsningene som følger med.

— Utover det kan kundene selv velge å oppgradere, til for eksempel solskjerming og sikring av ytterdør, forteller Rune Hatlestad, administrerende direktør i Jadarhus.

Sværen i Norsk Teknologi skulle gjerne sett at enda flere boligleverandører av nybygg tilbød smartteknologi.

— I alle boliger bør du ha mulighet til å styre energiforbruket ditt, for eksempel med natt- og dagregulering av temperaturnivået, mener hun.

Kroneksemplet på ny maksimalisme:

Varme og lys vanligst

I Simen Bolstads hus er kabler for styringssystemet lagt i veggene, og han har flere ulike styringssystemer heller enn ett samlet: Ett for alarm og brann, et annet for musikk, et tredje for varme, lys, ventilasjon og gardiner.

Det siste er levert av HDL, som er en stor internasjonal produsent av styringsløsninger.

Salgs— og markedssjef i selskapet, Haavard Haaland, understreker at det knapt finnes grenser for hva som kan legges inn i samme styringssystem.

— Alt er mulig. Men for vanlige folk blir det fort for mye å forholde seg til. Varme og lys er det vi selger mest av, og så blir det ofte utvidelser og tillegg når kunden har bodd seg inn, forteller han.

Bolstads hus skal i stor grad styre seg selv.

— Jeg skal egentlig aldri stille inn temperaturen mer, jeg skal bare finne ut hvordan jeg liker å ha det, sier han.

TEKNISK: Det blir litt teknikk i et moderne hus. Hele den høyre siden av sikringsskapet er knyttet til styringssystemet. Foto: Berit Roald

Hvis han vil ha noe endret på systemet, kan Haaland fikse det fra sin PC, om han så sitter på andre siden av jordkloden.Et viktig poeng er at det tar tid å bo inn systemet. Flikke på hvilke lysbrytere som skal styre hvilke soner, hvor høy temperaturen skal være i de ulike rommene til ulike tider.

Bolstad skal snart gå kurs hos leverandøren for å forstå mer av hvordan han kan bruke systemet smartest mulig.

Og han har merket generasjonsforskjeller.

— Barna tar dette med en gang, men besteforeldre kan bli sittende i mørket fordi de ikke skjønner hvordan de skal skru på lyset, sier han.

Ringte arkitekt istedenfor å kjøpe byggesett:

Smarthusteknologi i eksisterende bolig?

Ifølge fagsjef i Norsk Teknologi, Vigdis Sværen, kan tilbyderne av smarthusteknologi deles grovt opp i to leire.

DISPLAY: Huset er stilt inn på ulike temperaturer i de forskjellige rommene. Foto: Berit Roald

— Noen leverandører har sitt eget system, som for eksempel Eaton, deres heter X-comfort. CTM Lyng har også sitt eget system, og det finnes mange flere. Men så har du en gruppe leverandører, som ABB, Schneider og flere, som leverer KNX-systemer. Det er en global teknologistandard, som gjør at produkter fra forskjellige KNX-leverandører kan brukes i samme system.Det kommer også en rekke nye leverandører av smart teknologi for hjemmebruk.

Priser og muligheter varierer, fra helt enkle til avanserte styringssystemer.

— De enkleste smarthusproduktene, som egentlig bare styrer lys og varmeovner, kan du kjøpe på kjedebutikker for noen hundre kroner. De krever ikke elektriker, de plugges i stikkontakten, sier Sværen.

Hvis du skal installere smarthusteknologi i din eksisterende bolig, er det enklest med enklere, trådløse komponenter, som du kan plugge inn.

— Når du bygger nytt, og uansett skal trekke kabler og legge ting skjult, kan det være hensiktsmessig å gjøre det noe mer omfattende, sier hun.

Dette må du vite om de nye byggereglene:

Forbrukerombudet følger med på smarthus

Forbrukerombudet er særskilt oppmerksom på mulige utfordringer med såkalte smarthus.

— Potensielle problemer med smarte hus er at de gir mulighet for enkelte leverandører til å utvikle tjenester som låser kundene fast til avtaler som de kanskje ikke vil bli værende i, sier forbrukerombud Gry Nergård, og understreker at bindingstiden bør være kortest mulig, og at leverandørene bør konkurrere på pris og kvalitet.

Hun drar paralleller til tvungen kobling mellom tjenester, som bredbånd og TV fra Get og Canal Digital, der folk ikke kan kjøpe bare bredbånd.

LEDNINGSFRITT: Et nytt, smart hjem har gjerne få ledninger. Ledningene fra TV-en er gjemt i garderoben på andre siden av veggen. Fra et display montert i soverommet kan lys, varme og alarm styres. Foto: Berit Roald

— De må også kjøpe TV – selv om de eventuelt ikke ønsker å se TV på den tradisjonelle måten lenger. Smarte hus gjør det mulig å koble mange ulike tjenester sammen, og vi må passe på så dette ikke gjøres på en måte som låser forbrukerne inne på en urimelig måte, sier hun.Bindingsproblematikken er også kjent fra iTunes-systemet, hvor det tidligere var slik at du bare kunne spille iTunes på Apple-produkter.

Nergård er imidlertid ikke negativ til automatisert, intelligent teknologi i hjemmene.

— Spesielt innenfor helse tenker man seg gode løsninger, som kan bidra til at mange kan bo hjemme lenger. Husene kan trolig også bli miljømessig smartere med forbedret og ny teknologi, sier hun.

Så langt har ikke Forbrukerombudet mottatt klager på smarthus, men de har kontakt med utbyggere og tjenesteleverandører angående hvordan de må innrette løsningene sine for at de ikke skal være ulovlige.

Les også: