-Tidligere hadde vi en tommelfingerregel som sa at man kunne låne tre ganger inntekten, men det gjelder ikke lenger, sier utlånssjef i Spareskillingsbanken Bernt Tallaksen.
Men det betyr ikke at det er lettere å få lån, tvert i mot. Og det er langt mer enn selve inntekten som har betydning for lånestørrelsen.
-Hver enkelt kunde må vurderes individuelt, og det er mange faktorer som spiller inn. Derfor er det vanskelig å gi en konkret anbefaling.
Reglene strammes
I fjor strammet Finansdepartementet inn utlånsreglene, og nå ligger det ute forslag til ytterligere innstramminger fra 1. januar 2017. Reglene som gjelder nå er at det kreves 15 prosent egenkapital, og at man skal kunne vedlikeholde lånet med en rentestigning på 5 prosent. Forslaget som eventuelt trår i kraft fra nyttår, vil videreføre dette. Men det foreslås også at maksimal belåningsgrad på rammelån reduseres fra 70 til 60 prosent, og at det stilles krav om avdragsbetaling på nedbetalingslån med belåningsgrad over 60 prosent, mot 70 prosent i dag.
-Selv om vi forholder oss til de gjeldende reglene, har samtidig bankene en fleksibilitetskvote på 10 prosent. Det betyr at vi har et slingringsmonn til å utøve skjønn, sier Tallaksen.
Men Finanstilsynet foreslår at grensen reduseres fra 10 til 4 prosent. Det betyr i så fall at bankene får mindre handlingsrom for individuell vurdering.
Lager budsjett på hver kunde
-Det er to hovedpunkter vi ser etter – egenkapital og inntekt. Men det er likevel mye mer sammensatt, og vi lager et budsjett for hver enkelt kunde. Der setter vi opp blant annet husstandens samlede inntekt, øvrige lån, bor det barn der, har de bil, båt eller hytte og så videre. Og så er det samtidig individuelle forskjeller på betalingsevne, og den henger ikke alltid sammen med inntekten, forklarer Tallaksen.
I dag bruker de fleste Sifo-modellen for å beregne kundenes betjeningsevne. Forbrukerrådgiver i Storebrand, Kristina Picard sier denne gir et mest mulig riktig bilde av betjeningsevnen.
Les også Derfor er denne dagen best
-Jo flere utgiftsposter man har, jo mer må man selvsagt tjene for å kunne tilfredsstille bankenes krav. En alenemor eller far med fullt forsørgeransvar for tre barn som går i barnehage eller på SFO, og som tjener 350 000 kroner i året, kan verken betjene et lån som er tre eller fem ganger inntekten. Hvis han i tillegg har utgifter på for eksempel bil, vil utgiftene være så store at han omtrent ikke vil få innvilget lån i det hele tatt, sier Picard.
Egenkapitalen
Uansett betalingsevne, kommer man ikke utenom regel om minimum 15 prosents egenkapital. I tillegg kommer dokumentavgift på selveierbolig til Staten på 2,5 prosent av kjøpesummen.
-Vi kan lage et tenkt eksempel på et par som ikke har lån fra før og heller ikke noe å selge, og som ønsker å kjøpe et hus til 3,5 millioner kroner. Da trenger de 525 000 kroner pluss omkostningsbeløpet i egenkapital for å få lån.
Dersom paret ikke har denne egenkapitalen, skjer det ikke sjelden at for eksempel foreldre stiller sikkerhet i egen bolig, eller selv låner det nødvendige beløpet i egen bank og låner videre til sine barn.
Tallaksen sier at det finnes mange sørlandske barnefamilie med høye lån, men det er sjelden at de ikke klarer å betjene dem.
– En vanlig familieinntekt i en småbarnsfamilie hvor to er i jobb, ligger gjerne på mellom 800 000 kroner og 1 millioner kroner. Det er ikke uvanlig at disse har mellom 2 og 4 millioner i lån uten at de har leieinntekter i tillegg. Vår erfaring er at det som regel går veldig greit, sier Tallaksen.
Spar litt, men ikke for mye
Pichard råder folk til å være forsiktig med å låne så mye at de ikke klarer å spare, selv om de har god betalingsevne. Og hun anbefaler alle å ha en buffer til uforutsette ting.
-I etablererfasen bør en forsøke å i alle fall spare noen hundrelapper hver måned.
Men dersom man har bedre økonomi og penger på konto, anbefaler hun å betale ned på lån fremfor å spare i bank.
– Det er ikke lønnsomt å spare langsiktig i banken når renta er lav. Så lenge prisveksten er høyere enn renta, er det smartere å betale ned på lån enn å sitte og ruge på kanskje over 100 000 kroner på en sparekonto. En buffer er viktig å ha, spesielt om en har stram økonomi. Men det mest lønnsomme er å betale ned på lån til det er nede i rundt 60-75 prosent av boligens verdi, sier forbrukerøkonomen.