- Sist gang var jeg kanskje mer opptatt av å ta bilder og dokumentere øyeblikkene. Jeg ser mange andre på facebook som jobber hardt for å legge ut bilder av første smil og de første skrittene og så videre. Når han begynner å le, vil jeg heller være til stede og opplevde det enn å dra frem mobilen for å ta bilde, sier Miriam Agnese.
- Jeg prøver å nyte de dyrebare øyeblikkene nå mens de er her. Alle de andre tingene kommer som et skudd tilbake etterpå likevel, legger hun til.
Familien med to barn fra Bærum i Akershus vil imidlertid ikke stenge seg ute fra sosiale medier. Halve familien bor i Brasil, og det er veldig fint å kunne dele hverdagsøyeblikk med besteforeldre og søsken slik at de føler at de deltar mer i barnas utvikling.
- Jeg og min mann er kritisk til hva vi legger ut, og det meste publiseres med familieinnstillinger, slik at ikke bilder og videosnutter blir tilgjengelige for alle, sier Agnese.
Satte opp skilt med mobilforbud, virket ikke
- Handlet det bare om å vise frem til andre?
Agnese leste dessuten et blogginnlegg nylig som fikk henne til å tenke ekstra på tema.
- Noen foreldre er blitt litt hysteriske på det med å dele barnas liv på sosiale medier. Hva tenker barnet om det selv når det blir større? Vil det kunne stille seg spørsmålet om foreldrene var til stede eller om det bare handlet om å vise dem frem til andre, spør hun.
Hun mener det er viktig å respektere barnets privatliv, særlig når de så små at de ikke selv kan si hva de føler om det.
- Når det først er lagt ut kan det ikke alltid trekkes tilbake igjen. Man bør tenke på om bilder og sitater er noe barnet kan bli flau eller lei seg over senere, mener Agnese.
- Få blikket opp og ut
- Vi må få blikket opp fra skjermen og ut på barnet!
Det mener også psykologspesialist Marianne Østby.
- Prøv å legg merke til hvor ofte han ser etter deg, hvor ofte han søker blikket ditt. Er du med meg? Den gode bekreftelsen har stor betydning for barn. Jeg reagerer på dem som sier at man kan skjemme bort barn med for mye oppmerksomhet. Barn kan aldri få «for mye» av det når vi snakker om positiv og god bekreftelse. Dette er noe annet enn ting, leker og tilrettelagte aktiviteter. Det kan de få for mye av.
Østby er opptatt av foreldreskapet som nok en ting du gjennomfører. Hun har selv erfaringer med at multitasking går på bekostning av tilstedeværelse.
Studie: «Mobil- og nettbrettforeldre» kjeftet mer
Nylig ble en amerikansk studie publisert i tidsskriftet Pediatrics som ser på mønsteret i bruk av smarttelefon eller nettbrett hos foreldre og hva slags effekt det har på samspillet til barna.
Forskerne observerte 55 omsorgspersoner som spiste sammen med ett eller flere barn på en hurtigmatrestaurant. 40 av dem brukte smarttelefon eller nettbrett i løpet av måltidet. 16 brukte den uavbrutt gjennom måltidet.
Noen av barna så ut til å akseptere at de fikk lite oppmerksomhet, mens andre i økende grad gjorde ting for å få oppmerksomhet, noe som ofte ga negativ respons. Foreldre som var veldig oppslukt av smarttelefonen, reagerte ofte svært strengt og hissig på dårlig oppførsel fra barnet.
- Dyttes rundt i organisert lek og aktivitet
Det å bli sett og bekreftet er noe vi trenger hele livet.
Østby ser ofte voksne som savner dette fra de nære andre. Mange har savnet det hele livet. Barn lever mer i nuet, og trenger derfor oftere kontakt, trygghet og sammenkobling med deg.
- Følelseslivet deres går opp og ned, de trenger emosjonell kontakt for å regulere seg. Derfor har jeg, og andre psykologer med meg, alltid stusset over dette med å snu sittedelen i vognen slik at barnet ser vekk fra den som triller. Små barn trenger ikke alle andre, de trenger kun deg og det å kunne tolke verden gjennom deg, sier hun.
Østby er bekymret for de barna som er med på så mye at de blir aktivisert fra åtte til åtte.
- De har lite egentid, og vet ikke hva det er å kjede seg. De er knapt sammen med foreldrene, som riktignok kjører, henter og organiserer, men egentlig nærværende med barna blir det lite rom for. I beste hensikt dytter en barna rundt i organisert lek og aktivitet. Jeg tror på det søte i å gjøre ingenting innimellom. Det åpner nye rom for tilstedeværelse og samtaler, kontakt som oppstår spontant uten «avtalt tid», sier hun.