– Fra gammelt av har det å komme fra bygda ført til mindreverdighetskompleks hos folk. Det var akkurat som det ikke har noen verdi å komme fra en liten plass, forteller Mariann Villa.
Hun er seniorforsker ved Bygdeforskning, og har doktorgrad om bygda som bosted.
— Fortsatt ser vi at enkelte som kommer fra små plasser unnlater å si det. Det kan virke som de tenker at de blir oppfattet som mer ubetydelige mennesker, legger hun til.Det evinnelige spørsmålet: Er det bedre å vokse opp på landet enn midt i byen?
Flertallet mener det. Likevel er det stadig færre som velger å bosette seg på bygda.
Forbrukerøkonom: Jeg fraråder folk å ha hele økonomien felles
Flere bør i større byer enn før
For seks år siden overtok familien Holm en gammel gård i Birkeland i Aust-Agder. Trebarnsfamilien har aldri vurdert å bo andre steder siden. For dem er en barndom på bygda den beste.
— Jeg vokste selv opp i kårboligen til gården, og mannen min vokste opp på bygda bare noen mil unna. Vi ønsker at våre barn også skal ha barndommen tett på naturen og med dyr på gården, sier Carina Håbesland Holm.
Men de er blant fåtallet.
80 prosent av landets befolkning bor i et tettsted, mens 20 prosent bor utenfor. Men det betyr ikke at 80 prosent bor i en by og 20 prosent på landet.
Statistisk sentralbyrå definerer nemlig bosted som «i eller utenfor tettsted» og ikke «by» og «bygd» i tellingene sine. Et tettsted defineres som en samling av bolighus der det bor minimum 200 mennesker med maksimalt 50 meter mellom husene.
Norske mødre har det best, men likevel føder de altfor få barn
— De som bor i et tettsted kan altså bo langt unna byen, og motsatt – flere som ikke bor i tettsteder bor gjerne bare noen få hundre meter utenfor grensen til et knippe av landets største byer, som Oslo, Bergen, Trondheim eller Stavanger, sier Even Høydahl i Statistisk sentralbyrå.
Likevel er tendensen at flere flytter fra utkantkommuner enn til. Både andelen og antallet av landets befolkning som bor utenfor tettsteder minker.
— Oppfatter det landlige bomiljøet som best
I Norge vokser de aller flest barn opp i gode miljøer, selv om de er forskjellige. Men spiller egentlig oppvekststedet noen rolle? Nei, faktisk ikke, sier forsker Villa.
— En god barndom er summen av mange ting som er mye mer avgjørende enn den geografiske plasseringen av huset eller leiligheten, sier hun.
Vila mener vi må se verdien i de forskjellige lokalsamfunnene og livsstilene vi har i Norge.
— Jeg mener vi skal være glade for at vi kan bo både i by og bygd.Samtidig ser vi av både norsk og utenlandsk forskning at mange oppfatter det landlige bomiljøet som best.Når folk snakker om gode oppvekstvilkår, snakker de gjerne om å ha et lokalsamfunn som er oversiktlig på en positiv måte.
— Det kan for eksempel være at man føler at barna er trygge, og at andre kjenner til dem og holder et øye med dem, sier seniorforskeren.
Den tryggheten har trebarnsmoren i Birkeland.
— Barna blir sluppet av skolebussen rett utenfor tunet, og mine foreldre bor i nærheten. De leker fritt og vi opplever det som trygt og godt for barna å vokse opp her.
Firebarnsfar Thorbjørn Brook Steen:
«Besteforeldre er den nye festgenerasjonen»
Andre verdier i byen På lekeplassen midt i Kristiansand sentrum husker og hopper fire år gamle Johan August og storesøster Alma Pauline Buverud (6) paradis.
Barna får ikke gå alene til lekeplassen selv om den ligger bare kvartalet bortenfor huset, og de må holde en voksen i hånden når de går over veien. Når Alma Pauline skal på skolen, midt i byen, følger foreldrene henne.
— Barna er ikke lenge alene utenfor huset, men de er jo fortsatt så små. Selv om vi mangler akkurat den friheten, er det så uendelig mange andre verdier med å bo i byen, sier tobarnsmor Bente Pauline Buverud og begynner å ramse opp:
— Vi er veldig glade i naturen, og det er tre minutter å gå til skogen. Der er det flotte badevann og turområder. Det er heller ikke mange minuttene å gå til sjøen og sandstranden, og båten vår ligger i elven rett her borte. Alt er i nærheten av hjemmet vårt, det gir oss en fantastisk frihet og mange muligheter.
Gjennomsiktig miljø, men også mye sosial kontroll
Selv om Buverud fokuserer på det positive med å bo med barn byen, sier seniorforsker Mariann Villa at det jevnt over er en oppfatning av at en oppvekst på landet i tett kontakt med dyr og naturen er best.
Samtidig kan det være en illusjon om en idyll som ikke finnes. Og selv om de fleste mener en landlig oppvekst er best, er det færre som mener det nå, sammenlignet med for noen år tilbake. - En bakside av det romantiserte livet på landet, hvor alle bryr seg om hverandre og lever i ro og fred med naturen, er at det kan bli for mye sosial kontroll. Og at det kan være langt til naboer og lekekamerater, sier Mariann Villa. Og så er det et mer gjennomsiktig miljø enn i byen.
Her får du noen gode tips:
Tenk gjennom dette før dere skaffer et firbent familiemedlem
Bred forskning — mange svar
Selv om det forskes mye på oppvekstvilkår, finnes det ingen fasitsvar på om det ene er bedre enn det andre.
Forskningsleder for Storbyprogrammet og professor ved HIOA, Oddrun Sæter, sier man heller ikke bare kan snakke om oppvekst i by som en generell ting.
— Det er ulike vilkår for forskjellige grupper i befolkningen. Det handler om sosial bakgrunn og familieøkonomi, om hvordan man bor i byen og om kulturelle forskjeller og helse, sier professoren.
Det er likevel noen mønstre som går igjen, og som kan by på utfordringer for bybarna.
— Vi har sett at det i mange av bydelene i Oslo satses for lite på steder ungdommen kan være. Fritidsklubbene er viktige, særlig i drabantbyer og for dem med få ressurser.
— Det kan samtidig sies at livsstilsmagasiner og ukeblad har hatt en tendens til å fremstille livet på landet på en romantiserende måte. Så noen flytter nok i troen på at de får mer fritid og mindre stress, sier Vila.
— Mange voksnes forestilling om at landlige oppvekstvilkår består av mindre kav og stress, stemmer ikke. Barn på bygda har også organiserte ettermiddager og må kjøres hit og dit, sier Stordal.
Når han og hun er uenige om antall barn
Hvem er bygdefolket?
Gjertrud Stordal, høyskolelektor ved Dronning Mauds Minne høgskole, er opptatt av å nyansere bildet.
– Det skarpe skillet som tidligere var mellom oppvekst på bygd og i by er mindre nå. Internett og sosiale medier er mye av årsaken, og folk reiser mye mer enn før.
Ifølge Even Høydahl i Statistisk sentralbyråflytter flere fra bygda enn til, og de som flytter fra er gjerne unge. Dermed er det forholdsvis mange eldre som blir igjen, sier han.
Samtidig er det forskjeller på utdanningsnivå.– Mange som har flyttet fra bygda for å ta høyere utdannelse flytter ikke tilbake. Derfor er det forholdsvis mange uten høyere utdanning på bygda, sier Høydahl.
Stordal ser også en annen forskjell.
– Det som kan være interessant er at bygdebarn trolig har en tettere kobling til arbeidslivet. De hjelper til på en annen måte enn bybarn.
Den kjenner Carina Håbesland Holm igjen.
– Det er alltid mye som skal gjøres på en gård, og barna tar del i mye av det. De får også et naturlig forhold til liv og død. De vet at de søte, små lammene snart ender sine liv hos slakteren, og at hønene byttes ut med nye når de blir for gamle til å legge nok egg, forteller trebarnsmoren.
Dette er ADHD, og dette er mytene
Fortsatt noen forskjeller
Både Stordal og Villa advarer mot en oppfatning om at det er et stort skille mellom folk i by og bygd, selv om det er noen.
En av forskjellene finner vi på badevekten. Samfunnsforsker Reidun Heggem ved Bygdeforskning kan fortelle at fedme er et større problem blant barn og unge på bygda, enn i byer. Men hvorfor det er slik, er det ikke god dokumentasjon på.
– Det begrunnes ofte med sosiodemografiske årsaker, men det kan også ha sammenheng med avstander, som gjør at barna må kjøres mer.Forskerne konkluderer med at det er hvordan og ikke hvor barna vokser opp, som har størst betydning for hvordan barndommen er.
Du får med deg en sosial kapital, eller erfaring, som gjør at du blir formet på ulike måter. Du kan for eksempel vokse opp i et flott bygdesamfunn med mange ressurspersoner og fritidstilbud, men i andre bygdesamfunn kan det være helt motsatt med få ressurspersoner og lite å gjøre.
Og i byen er det akkurat på samme måte.
— Derfor er det ikke stedet, men oppvekstvilkårene som har mest å bety for en god barndom, sier seniorforsker Mariann Villa ved Bygdeforskning.
Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppeog Twitter-profilfor Familie og oppvekst.
Vi har samlet et knippe artikler som handler om hvordan vi lever livene våre:
Da venninnene ble skilt fra sine menn, flyttet de inn i samme hus
- Å si «nå skal vi flytte». Det er nærmest barnemishandling!
Slik forebygger dere kriser i parforholdet
Slik får åttebarnsforeldrene tid til å være kjærester
Reiser jorden rundt i ett år - med seks små sønner på slep
Artikkelen er levert av månedsmagasinet Aftenposten Oppvekst.