Gitarist, poet og bussjåfør Gunnar Mo er død, 54 år gammel.
Mo vokste opp på Nardo i Trondheim, men bodde de siste tre tiårene i Oslo. Han var gitarist i bandet Liliedugg i to perioder. I Trondheim tidlig på 80-tallet var Liliedugg det ene store undergrunnsbandet ved siden av Wannskrækk, og det mest kompromissløse bandet av de to. Singlen «Neonråte» og debutalbumet «Liliedugg» blir stående som klassikere innen Trondheims-rocken sammen med Wannskrækks 12-tommers EP. Men mens Wannskrækk skiftet navn til DumDum Boys og ble nasjonale rockehelter, ble Liliedugg nedlagt.
20 år etter oppløsningen ble bandet gjenforent, og har eksistert på hobbyplan det siste tiåret, med høydepunkt i utgivelsen av bandets andre album «Slow Atomic Bomb» i 2009. Mye av bandets identitet lå i samspillet mellom de to gitaristene Steinar Vikan og Gunnar Mo.
Vikan er kanskje vel så kjent som manager for DumDum Boys, og også Gunnar Mo la sine planer for en yrkeskarriere. Han jobbet som bussjåfør både i Trondheim og Oslo, og var best i sitt kull da han ble uteksaminert fra Westerdahl reklameskole. Men kunstnersjelen Gunnar var ikke utstyrt med albuene som kreves for å kare seg frem i et kommersielt yrkesliv.
Han skrev dikt, spilte gitar og løste verdensproblemer i sene kveldstimer med gode kamerater. Gunnar Mo var en raus person som dyrket den gode replikken, alltid servert med et skjevt avvæpnende glis. Hans lekne humor fikk også utløp på sosiale medier. Blant påfunn de siste årene var «Gunnar Mos verdenpåseiling» – i en periode fulgte flere hundre en detaljert reisedagbok uvitende om at den ble pønsket ut i en leilighet på Grünerløkka.
Men han var også en grubler som likte å sitte alene og filosofere. Flere av diktene hans er riktig gode, og kan leses på www.poemhunter.com.
Ting kunne komme lett for Gunnar. Teksten til Liliedugg-låten «Livet på landet», ble uttenkt og nedtegnet på en serviett på Parkkafeen i løpet av tre minutter. Det var ikke han som hadde alle ideene i bandet, men de han hadde var alltid gode og gjennomtenkte. Han var den mest kompromissløse i et kompromissløst band, ikke den som vistes best – men likevel kanskje bandets egentlige «sjel».
Gunnar påpekte selv på at han «manglet startmotor», han trengte samspill med andre for å komme i gang. Da var Lilieduggs høyenergiske vokalist Lars Vold god å ha. De to hang sammen og tilførte hverandre mye. Gunnar ble smittet av Lars' energi, Gunnars stoiske ro tøylet Lars' villeste utslag.
Gunnar Mo hadde store planer for nyåret 2016, flybilletten var bestilt til januar da han skulle forenes med sin kjæreste Ana i Spania. Slik skulle det ikke gå. 1. juledag døde Gunnar. Han har etterlater seg sønnene Markus og Jo og flere nære venner enn de fleste.
En kan gripe seg i å være irritert for at han ikke fikk i gang startmotoren oftere, at han ikke fikk realisert sine talenter til fulle. Men først og fremst skal vi være takknemlige for at Gunnar Mo var den rause og ubestikkelig personen han var.
Ole Jacob Hoel
