Familieliv

Advarer mot ny sminketrend blant barn

Forsker mener foreldre og lærere bør vurdere aldersgrense på sminke for barna sine.

Silje Mathisen (15), Ida Ervik Raaness (15) og Tonje Hatling (14) mener jenter på barneskolen sminker seg for å passe inn i jentegjengen. 

Saken oppdateres.


Glitterneglelakk. Strektynne bikinier for femåringer. Hello Kitty-øyenskygge, jordbærparfyme og rosa lipgloss. Butikkhyllene flyter over av produkter rettet mot de yngste jentene.

Seniorforsker Mari Rysst i Statens institutt for forbrukerforskning (Sifo) mener barn ikke er klar over hvilke signaler de kan gi omverdenen når de fremstår som små lolitaer.

- Kroppsfokuset har forplantet seg ned i stadig yngre aldersgrupper, spørsmålet er hvilke verdier vi som samfunn ønsker å omgi barn med. Skal barn se ut som tenåringer i barneskolen i topper som viser magen og hotpants, spør hun.

Tidligere voksne

Ida Ervik Raaness (15) og venninne Silje Mathisen (15) og Tonje Hatling (14)  sier de selv startet å bruke sminke daglig i 7.-klassen. De er samstemte om at kroppsfokuset blant barn og unge har økt de siste årene.

- Jentene er mye yngre når de starter å sminke seg nå. Det er større press for å se bra ut. Vi tror jentene gjør dette for å passe inn. Sminke gir dem selvtillit, mener jentegjengen.

Sifo-forsker Rysst oppfordrer foreldre og lærere til å tenke over når barna bør få begynne å sminke seg offentlig.

- Foreldre bør vurdere en aldersgrense på sminke for barna sine, sier seniorforsker Rysst.

Forsker Kristin Haraldstad ved Universitetet i Agder sier at barn skal ikke lenger klatre i trær, leke sisten og være bekymringsfrie. De skal oppføre seg som voksne, og se ut som små voksne.

- Barn må være barn så lenge de kan. Det er ingen tvil om at barn blir tidligere voksne enn før. Særlig jenter er opptatte av kropp, utseende og klær, og opplever et enormt press. Det er ikke positivt at de blir introdusert til voksnes verden når de er ni år gamle, sier hun.

Hun bemerker imidlertid at det ikke er problematisk at jenter leker med sminke, høye hæler og kjoler når de er hjemme.

Sterk påvirkning

Haraldstad påpeker at media og internett har mye av skylda for at ungjenter er blitt mer kroppsfikserte. Hun mener det er viktig at foreldre i samarbeid med skolen er bevisst utviklingen. Noen foreldre burde vært mye strengere når datteren smetter ut ytterdøra i en altfor kort shorts.

- Foreldre har ansvaret for hvor mye barna ser på TV og internett når de er hjemme. De må vurdere hvor mye barnet eksponeres av tenåringsidoler, jenteblader og fotomodeller. Jeg synes foreldre skal holde tilbake dersom barnet deres spør om de får sminke seg, eller kle seg dristig når de er veldig unge, sier Haraldstad.

Ifølge nyere dansk forskning blir jenter tidligere kjønnsmodne enn før. Endring i kostholdet, mer omgang med miljøgiftige stoffer i plastikk og kjemikalier i kosmetikk er pekt på som noe av årsaken. Fastlege og spesialist i allmennmedisin ved Munkholmen legesenter, Kari Løvendahl Mogstad, sier at utviklingen er mest synlig ved at jenter utvikler bryster noe tidligere enn før.

- En del av årsaken er at kostholdet har endret seg veldig de siste tiårene. Usunn mat og overvekt er med på å pushe utviklingen av kroppen, forklarer hun.

Farlige kroppsidealer

Mogstad legger også merke til at unge jenter er mer opptatt av utseende enn tidligere. Hun er spesielt kritisk til at barn har mye fokus på sin egen kroppsvekt.

- Jeg blir skremt av at stadig yngre jenter blir utsatt for kroppspress. Barn i niårsalderen mener de er for tykke, og slik skal det ikke være. Her har foreldre et stort ansvar. Mange voksne har fokus på slankedietter. Da er det viktig ikke å dra med barna i slankeprosessen, påpeker fastlegen.

Hun tror bruken av sminke er forskjellig fra skole til skole. Mogstad mener det har mye å si hvordan miljøet i de forskjellige klassene er.

- Jeg synes ikke det er greit at jenter ned i niårsalderen bruker sminke daglig. Det er synd om denne trenden sprer seg. Det som derimot er naturlig er at jenter eksperimenterer litt med sminke på baderommet. Slik har det alltid vært, sier fastlegen.

Les mer i papirutgaven av Adresseavisen


På forsiden nå