En kvinnelig boligkjøper fikk i fjor hevet kjøpet av leiligheten sin i tingretten. Bakgrunnen for dette var at vond lukt fra leiligheten under gjorde at hun aldri flyttet inn.

Kjøperen mener at selger ikke hadde opplyst om at lukten var et kjent problem. Kjøperen beskrev lukten som «forferdelig» da vi snakket med henne i fjor:

- Det er drittlukt ganger ti, jeg har aldri luktet noe lignende, sier kvinnen.

Les mer om saken her.

Hun betalte 1,13 millioner kroner for leiligheten på 60 kvadratmeter.

Hun hadde da vært på to visninger der vinduene sto åpne. I retten forklarte hun at hun hadde reagert på lukten og tok det opp med megler. Hun ble forklart at selgeren selv hadde røkt inne i leiligheten.

Hun ble orientert om naboen under da hun forhørte seg om hvem som bodde i de andre leilighetene.

Vi har valgt å anonymisere sted og personer i saken, for å unngå unødvendig identifisering.

Anket dommen

Lukten gjorde at kjøperen ikke orket å oppholde seg i leiligheten, og forsikringsselskapet Help krevde at kjøpet ble hevet.

Tingretten mente at lukten var en et vesentlig avtalebrudd, fordi den ville utgjøre en ulempe for de fleste potensielle kjøpere. De var ikke i tvil om at selger har utvist stor grad av skyld.

I tillegg til å heve kjøpet fikk kjøperen medhold i å få dekket saksomkostninger, kostnader i forbindelse med kjøpet og takstmann. Selgeren anket dommen, og ny dom var klar i lagmannsretten 7. juli i år.

Selgerens anke ble forkastet og hun må til sammen betale 1.566.708 til kjøper og i saksomkostninger.

Lagmannsretten mener at selgeren misligholdt sin opplysningsplikt.

- Retten finner det bevist at det er et luktproblem som selger kjente til. Det var flere vitner som kunne bekrefte at de har kjent lukt fra naboleiligheten. Videre finnes det dokumentbevis som indikerer at dette var et problem, forteller kjøperens advokat, Johan G. Bernander i Help.

Han sier at kjøperen «naturlig nok» er veldig fornøyd med dommen.

Hadde merket lukten

Umiddelbart etter overtakelsen i september 2012 kjente kjøperen en svak lukt, som hun antok ville gå vekk med vasking og maling. Da den ikke gjorde det gikk hun ned til naboen under seg og innså at lukten kom fra vedkommendes leilighet.

I sin forklaring beskrev hun lukten som «dritt», «kloakk» og «som om noe råttent lå der inne».

Hun kontaktet også selgeren, som skrev en bekymringsmelding til fylkeslegen. Her skriver selger at hun også merket lukten kort tid etter at hun flyttet inn fem år tidligere.

«Det er en forferdelig lukt som ikke kan beskrives som annet enn ren kloakk», står det i brevet. Selgeren skriver videre at lukten eskalerte våren 2009. Etter å ha kikket utvendig rundt naboens leilighet ble hun oppmerksom på at det neppe kan ha blitt vasket der på mange år, og at lukten også siver ut av luftelukene fra leiligheten.

Ville hjelpe naboen

På dette tidspunktet hadde også selgerens foreldre kontaktet det lokale legefellesskapet, og beskrevet situasjonen for dem. Men vitnene i saken har beskrevet lukten svært forskjellig. Kommunelegen registrerte for eksempel ikke noe negativt da han kom på uanmeldt besøk til naboen.

Lagmannsretten ser det også som sannsynlig at både selgeren og foreldrene overdrev luktproblemene i sine brev, motivert av at de ønsket å hjelpe naboen. De tror også det er sannsynlig at lukten har kommet og gått.

Likevel mener de at kjøperen har rimelig grunn til  å si fra seg kontrakten.

Hvor tydelig er egentlig lovverket om hva man bør opplyse om og ikke?

- Jeg synes lagmannsretten oppsummerer dette veldig greit: dersom du er i tvil om du skal opplyse om et forhold, bør utgangspunktet være at det er bedre å gi for mange opplysninger enn for få, mener kjøperens advokat, Johan G. Bernander.

Selgerens advokat, Erik Furseth, har foreløpig ikke lest dommen og ønsker derfor ikke å kommentere den. Han bekrefter at selgeren har mottatt dommen.